12.-18.mai 1975 (17.mai og russefeiring)

Denne uken var det 17.mai, og det ser ut som vi hadde en god 17.mai-meny på skolekjøkkenet: pizza, is, boller og sjokoladekake!

De siste ukene har vi øvd på sketsjen som skulle fremføres 16.mai. Det høres ikke ut som om det ble helt vellykket?

Fra dagboken:

MANDAG (12.5): Hele klassen på ekskursjon til Bygdøy med Strandli. Mamma og pappa kom hjem fra Danmark.
TIRSDAG (13.5): Plukket søppel. Sammen med Sissel og Trine. Jeg gravde i hagen min.
ONSDAG (14.5): Hadde tidtaking på 16.mai-programmet. På elevaften (hos piano-lærerinnen). Trodde det var 18:30, men det var 19:30, Kjørte med Karin til og Hr Knudsen fra. Pizza, iskrem, boller og sjokoladekake på skolekjøkken.
TORSDAG (15.5): Generalprøve på 16.mai-programmet. På spillinga. Sammen med Hege og Ingvild.
FREDAG (16.5): Opptrådte med 16.mai-programmet. Alle syntes det var teit. Ble ferdig med heklehatten. Mamma ble ferdig med skjørtet.
LØRDAG (17.5): Supert vær! På Bryn skole og så på toget. Dro på russetoget (i Oslo). Leker hos oss (plassen ved Sissel). Hos Blyberg om kvelden.

SØNDAG (18.5): Stod opp 11:30. Farmor og farfar kom hit ca 14:30. Fikk 10 kr av farfar. Laget ferdig ny lue (heklet). Dårlig vær.



Russetog i 1972, min storebror til venstre i bildet

17.mai

I 1975 var jeg 13 år og gikk i 7.klasse på Hauger ungdomsskole. 17.mai var vi på Bryn skole (barneskolen) for å se på barnetoget, men dro til Oslo litt senere for å se på russetoget. I 1975 var det ikke så mange biler i toget, og russen var opptatt av å gå med plakater som skulle uttrykke en mening - politisk eller humoristisk. Jeg har ikke funnet bilder fra 17.mai 1975, men derimot noen fra 1973 og 1974 da jeg enda gikk på barneskolen.



17.mai 1973 på Bryn skole (meg med museflettene)

17.mai 1974 i 6.klasse (jeg har flagget høyest!)

Russefeiring i 1972

Storebroren min var russ i 1972, og jeg har spurt han hvordan deres russefeiring var. Hans gjeng var ikke så veldig opptatt av russefeiringen. Han kjøpte seg en russelue, men det var den eneste investeringen han gjorde i utstyr. Det var en gutt i klassen som var med på en russebil, men buss var helt uaktuelt for ungdommene. De tenkte nok ikke tanken på å bruke penger på det - de ville heller spare pengene sine til bra stereoanlegg og ferier! Bildet lenger opp er fra 17.mai 1972, og han gikk med en plakat hvor det stod "Vi går" (og flere etter han hadde plakater med "...og går").

Russefeiring i 1977

Storesøsteren min var russ i 1977, og var med på russefeiringen slik som jeg selv var i 1980. Hun hadde russelue, men ikke russekort. Det var noen i klassen hennes som hadde russebil, og hun gikk i russetoget i Oslo. De var ferdig med eksamen før 17.mai, og hadde fokus på det. Jeg har dessverre ingen bilder fra 1977, annet enn av et russekort.

Russefeiring i 1980

Jeg var russ i 1980, og husker det som en morsom tid! Jeg hadde russelue, russestokk og russekort, men utstyr utover det var ikke annet enn vanlige røde klær med påsydd merke for Stabekk-russen. Det var en del på skolen som hadde biler, men for meg var det aldri aktuelt. Når jeg trengte transport 16. og 17.mai satt jeg på med en varebil som noen gutter i klassen hadde. Vi hadde skriftlig eksamen før 17.mai (norsk 6.mai, nynorsk 7.mai, fysikk 9.mai og matte 12.mai), og vi fikk beskjed om vi kom opp i muntlig eksamen 19.mai (jeg kom ikke opp). Jeg var på russekro og klassefest før eksamen, og første feiring etter eksamen var 16.mai. Da var vi på russerevy på Chateau Neuf, med luepåsetting kl.00. Senere den natten dro vi til Bekkestua-krysset, og holdt det gående til vi vekket lærerne tidlig om morgenen 17.mai. Så dro vi til Youngstorget før vi hadde russefrokost hos et tvillingpar i klassen som bodde i Sandvika. Deretter gikk vi i russetog i Oslo, før vi dro ut på Bygdøy (Huk m.m). Russetoget var høydepunktet, og det er vel tydelig utfra bildet at jeg hadde det morsomt!




Russekort i 1980

Klar for russetog 1980



Russetog 1980

5.-11.mai 1975 (Bryn skole)

De siste ukene har vært ganske like med skolekjøkken, dansing, spilling osv. Det er tydelig at våren har kommet, for vi spiller badminton i hagen og jeg soler meg. Vi skal fremføre en sketsj i neste uke, så det er de siste prøvene denne uken. Vi får se i neste uke hvor vellykket det ble.

Utdrag fra dagboken:

MANDAG (5.5): På Bryn skole. Ganske gøy. Aasbøe var der (læreren vi hadde på barneskolen)
TIRSDAG (6.5): Normert matteprøve. 50 stykker. Jeg klippet meg. Ikke så veldig fin. Mamma og pappa til bridge.
ONSDAG (7.5): Normert engelskprøve. Var med Edle hjem. Kl.15 prøve på sketsj (blomster-sketsj). På dansinga etterpå. Siste gang. Far hentet. Spagetti og rullekake på skolekjøkken.
TORSDAG (8.5): Edle kom til meg kl.12. Var sammen med Sissel også. Edle dro hjem 1615.
FREDAG (9.5): På spillinga 0930. Mamma kjørte og hentet meg. Mamma hos frisørdamen. Jeg solte meg. Susanne og jeg fikk ny rekord i badminton. Mor og far på teater "Den store barnedåpen".
LØRDAG (10.5): Mor og far dro til Danmark 0530, de skulle i Lisa's konfirmasjon. Susanne og jeg på kino "Majorens oppasser" med Dirch Passer. Spiste kylling om kvelden. McCloud på TV.
SØNDAG (11.5): Kjersti var og besøkte oss (en liten nabo-jente). Sammen med Heidi etter middag.

1974: Klasse 6C Bryn skole

Bryn skole

Vi sluttet på Bryn skole i 1974, og var tilbake på besøk i denne uken. Jeg har funnet et bilde av skolen fra 17.mai 1973, hvor vi går i 17.mai-tog med 5C sin flotte fane ("Vi smiler dagen lang, selv om plassen blir litt trang").



Bryn skole 17.mai 1973

Mot slutten av 6.klasse hadde vi flere vikarer fordi læreren vår var syk. Og 24.april fikk vi den dramatiske beskjeden at hun var død. Jeg husker enda den dagen vi fikk vite det, og ryktene fortalte ganske raskt at det var selvmord. Alt dette gjorde selvfølgelig veldig inntrykk på oss. Vi fikk en fast vikar resten av skoleåret som het Odd Aasbøe, og vi ble veldig glad i ham. Det er han som er med på klassebildet fra 6.klasse, sammen med overlærer Ole Grøttum. Dagen etter fikk klassen i oppgave å skrive en stil om det som hadde skjedd, og jeg har funnet min stil med tittelen "Dette glemmer jeg aldri".


17.mai i 1973

"Dette glemmer jeg aldri" (skrevet 25.4.74)

"Det var 24.april. Lærerne skulle ha planleggingsdag, så vi skulle slutte 10:45. Vi skulle først ha dobbeltime i matte. Da vi hadde hatt en time banket det på døren, og inn kom overlæreren. Han sa at vi skulle få fri resten av dagen på grunn av to dødsfall. Den ene var en liten jente i 3.klasse og den andre var fru <xx>. Det gikk et støkk gjennom meg. Jeg kunne ikke tro at det var vår frøken. Overlæreren sa at vi skulle møtes ute i skolegården. Jeg var helt skjelven i beina. Da vi kom  ut stod nesten alle elevene rundt hovedinngangen. Overlæreren holdt en tale hvor han sa at den lille piken hadde hatt mange hjerneoperasjoner før, så dette var nesten ventet. De visste ikke dødsårsaken til frøken. Han sa også at nå var hjertet vårt fylt med sorg, men ikke bare det. Det var også fylt med takknemlighet og det var i hvert fall mitt hjerte. Jeg stod med en klump i halsen, og den ble enda større da vi skulle heise flagget. Jeg kunne enda ikke forstå at nå skulle vi aldri ha frøken mer. Da vi skulle hjem satt jeg og noen andre i klassen og snakket litt om det, og jeg tror ikke at noen helt riktig kunne forstå det. Alle jentene som var der gråt, men guttene gjorde ikke (selvfølgelig). Da jeg kom hjem og skulle fortelle mamma om det strigråt jeg. Jeg gikk en tur med hunden min for å prøve å få tankene litt på avstand. Men, det gikk nok ikke for jeg har jo hatt frøken i snart 5 år. Den dagen klarte jeg ikke å gjøre noen lekser for da tenkte jeg bare på frøken. Jeg kan enda ikke forstå at det er sant. Jeg bare tenker at i morgen er jo frøken på skolen og alt er bra men så enkelt er det nok ikke. Nå skal vi få en vikar, men jeg aner ikke hvem. Jeg er glad for at dette ikke hendte i fjor, for da hadde vi hatt et helt år med vikar. Men, nå har vi bare 35 dager igjen så vi overlever nok. Dette er en dag som jeg ALDRI glemmer."

28.april-4.mai 1975 (Postsparebanken)

Denne uken var mor og far i London, og Susanne og jeg var alene hjemme. Hun hadde "dameparty" - et uttrykk som høres litt gammeldags ut i dag. Hun gikk i 1.klasse på gymnaset, og det var kanskje et tegn på at man følte seg litt voksen? Det var 1.mai denne uken, og da slo vi til med pølser både på snack-bar og hjemme. Og så var det stor stas da mor og far kom hjem fra London med kofferten full av gaver til oss!

Fra dagboken:

MANDAG (28.4): Satte 40 kr i banken. Susanne hadde dameparty med alle jentene i den nye klassen. Ikke barnevakt.
TIRSDAG (29.4): Kathrine var her. Jubileumsprogram på TV, radioen 50 år. Brev fra Sverre m/bilde
ONSDAG (30.4): Vikingskip, arme riddere og sjokoladekake på skolekjøkken. På dansinga. Gikk til Edle.
TORSDAG (1.5): På spillinga kl.1030. Susanne og jeg tok 15-bussen til byen. Spiste pølser på snack-bar. På kino og så "Fanget i nettet" med Julie Andrews og Omar Sharif. Fin. Spiste pølser og lomper da vi kom hjem.
FREDAG (2.5): Stod opp sent. Susanne og jeg i butikken. Ryddet da vi kom hjem. Lord Peter Wimsey på TV, siste episode.
LØRDAG (3.5): Susanne og jeg tok 12-bussen til Fornebu for å møte mor og far. Tok drosje hjem. Fikk 2 bluser, 2 halskjeder, en stor kulepenn, 2 Wanted-plakater, 1 belte, tusj
SØNDAG (4.5): Stod opp ved 12-tiden. Sammen med Sissel hele dagen.



Ukens innskudd!

Postsparebanken

Jeg satt inn kr.40,- i Postsparebanken denne uken, noe som tilsvarer ca kr.200,- i dag. Da var saldoen på kontoen hele kr.190,-.  Jeg åpnet kontoen på Vøyenenga postkontor 13.juli 1970 hos fru Holth. Hun visste sikkert mye om oss som bodde der, for vi måtte jo dit for å sette inn og ta ut penger. Jeg likte godt å gå på postkontoret med min røde bankbok!

Min første bankbok

Åpnet 13.juli 1970

Norges Postsparebank ble etablert 2.januar 1950 med Einar Gerhardsen som første kontoinnehaver. I 1992 ble banken omorganisert til Norges Postbank. Den røde bankboken var populær, men bankbøker forsvant ut av bruk i Norge på 1980- og 90-tallet. Postsparebanken brukte postsparebankmerker til 1984 for å markere innskudd. Den første serien ble brukt til høsten 1971, mens den neste ble brukt helt til 1984. Jeg har heldigvis spart på min gamle bankbok, og under ser dere et utvalg av noen sider med både gamle og nye merker.

Innskudd på 3 kroner i 1971!

Gammelt merke til venstre, nye merker til høyre

Fargerike merker!

Kilder:
Postsparebankmerker
Postbanken
Bankbok

21.-27.april 1975 (Pizza)

Denne uken lagde vi bladkrans på skolekjøkkenet, noe vi også gjorde for noen uker siden. Kanskje vi trengte litt mer øvelse? Den var sikkert like god og populær denne uken også. Mamma og pappa dro til London, det pleide de å gjøre hvert år. Pappa dro på forretningsreise, mens mamma var med som turist. De var borte en uke, så da var det Susanne og meg som passet hus og hund.

Fra dagboken:

MANDAG (21.4): Ikke barnevakt hos Heggen. Nede i Nordhellinga om kvelden.
TIRSDAG (22.4): Stivkrampesprøyte. Ikke så veldig vondt. Mor og far hadde bridge om kvelden.
ONSDAG (23.4): Gjorde veldig vondt i armen. Gikk ikke på dansinga på grunn av det. Potet-terte, Biff Stroganoff og bladkrans på skolekjøkkenet.
TORSDAG (24.4): På spillinga. Mamma kom og hentet meg. Fikk nye seilersko. På skolen og øvde på sketsjen.
FREDAG (25.4): Sydde på nattkjolen. Lord Peter Wimsey på detektimen. Fin.
LØRDAG (26.4): På tivoli sammen med Edle. Mamma lagde pizza. Kjempegod! Columbo på TV.
SØNDAG (27.4): Mamma og pappa dro til London. Dro kl.13 med drosje. Susanne og jeg + Cita gikk en tur på 1,5 time. Koteletter til middag.

Pizza

På lørdag laget mamma pizza, og jeg har prøvd å erindre når jeg første gang hørte om denne retten. Jeg kan huske at mamma fortalte at det var en deig man kunne legge forskjellige ting på og toppe med ost. Sannsynligvis var det noen år tidligere enn dette, for historien om pizza i Norge startet i begynnelsen av dette tiåret.

I 1970 åpnet "Peppe's pizza" sin første restaurant på Solli, startet av den amerikanske innvandreren Louis Jordan, og dette regnes som introduksjonen av pizza i Norge. Peppe's West End på Frogner åpnet i 1972, og det er kanskje den jeg husker best. Den første restauranten i Asker og Bærum åpnet på Stabekk i 1979, og den ble i de samme lokalene til 2011.



Linje 2 utenfor Peppe's West End på Frogner (1976)

1973 fra Aftenposten: 2 seksjoner, en for voksne og en for ungdommer

I 1971 presenterte Ingrid Espelid pizza på TV, og da ble den kjent over resten av landet. Vi laget  den amerikanske pizzaen med tykk bunn, mye fyll (gjerne kjøttdeig og løk med pizzasaus) og et tykt lag med ost på toppen. Jeg har til og med hørt om noen som misforstod og brukte brunost på toppen, men det ble kanskje ingen stor hit. Hvitløk var også ganske nytt for oss, og ble ofte brukt på pizzaen. Vi var veldig forsiktige med dette, og var livredde for at vi skulle lukte av hvitløk!


Ingrid Espelid på 70-tallet

Kilder:
Peppe's pizza på Stabekk
Dette har vi lært av hele Norges matmor
Historien om Peppe's pizza

14.-20.april 1975 (Tanum)

Denne uken sydde jeg på skjørtet som jeg kjøpte stoff til i forrige uke. Jeg traff visst ikke helt med størrelsen, så da var det godt at mor kunne trå til og hjelpe meg! Konserten på onsdag var med mor og far, og det var nok en klassisk konsert, noe jeg som regel syntes var kjedelig. Ellers var jeg på vårball - jeg husker ikke noe fra ballet, men utfra min kommentar den dagen var det vellykket.

Fra dagboken:

MANDAG (14.4): Hos fru Gunn (læreren vår) sammen med Edle og øvde på sketsjen. Barnevakt hos Heggen 12 kr.
TIRSDAG (15.4): Sydde i glidelåsen på skjørtet.
ONSDAG (16.4): Skjørtet er for lite. Mor tar det opp og syr det større. Ikke på dans. På konsert. Kjedelig. Brev fra Sverre.
TORSDAG (17.4): På spillinga. Kjøpte sjokolade til mor siden hun syr skjørtet om igjen for meg. På skolen og lagde kostymer til sketsj.
FREDAG (18.4): På vårball. KJEMPE-KJEMPEGØY.
LØRDAG (19.4): Edle kom til meg kl.16. Hun skal sove over. Bakte kake til Lars (tror jeg skulle sende den i posten til Trondheim).
SØNDAG (20.4): Edle dro hjem ca 1330. Farmor og farfar var her. På basar på Bryn skole. Ganske kjedelig.

Bjerketun ved Tanum

Tanum

Denne uken tenkte jeg å bruke besøket fra farmor og farfar som en introduksjon til farmors slekt på farssiden. Forrige uke skrev jeg om hennes slekt på morssiden, og om forbindelsen til Brønnøya. Denne gangen fant jeg en overraskende forbindelse til Tanum. Tanum er området fra toppen av Kirkerudbakken og innover, og her ligger bl.a Tanum kirke (hvor jeg ble konfirmert), Ringi gård (hvor vi gikk mange turer "rundt Ringi"), Staversletta (hvor "Barnas dag" ble arrangert) og skiløypa til Vestmarksetra. Her ligger også Bjerketun, som var en spesialskole på 70-tallet. I dag er Bjerketun en del av Bærum distriktspsykiatriske senter og er underlagt helseforetaket Vestre Viken.

Farmors far het Leif Mathias Larssen (1864-1940), og hans foreldre var Andreas Larssen (1841-1927) og Kristine Reistad (1842-1907). Andreas Larssen jobbet som lærer fra han var 16 år, og som 19-åring startet han sin utdannelse ved Asker seminar. Så skulle man jo tro at Asker seminar lå i Asker, men i den geistlige inndelingen tilhørte Bærum den gangen Asker prestegjeld. Og ukens overraskelse var at Asker seminar lå ved Tanum, i bygningene hvor Bjerketun er i dag!



Andreas Larssen og Kristine Reistad med fire sønner:
Bak: Bjarne (1880-1946) og Harald (1868-1933)
Foran: Andreas, Tryggve (1870-1928), Leif Mathias, min oldefar (1864-1940) og Kristine

Andreas Larssen (1841-1927) - min tippoldefar

Andreas Larssen etterlot seg et manuskript som forteller om hans liv, og spesielt hans liv som lærer. Han skriver om barndommen, da han ble ansatt som "rennegutt" som 12-åring ved Mjøndalens sagbruk. Jobben bestod i å "passe bordrenden saa at planker og bord paa sin ferd fra sagen til elven ikke satte sig fast". Han husker også (eller har blitt fortalt) at Marcus Thrane i ca 1850 fikk låne farmor Marie's store stue i Mjøndalen til å forkynne den nye lære (for og blant arbeiderne). Den samme farmor (Marie Thomasdatter) og farfar (Christopher Nielsen Wiigen) hadde et vertshus i Suterud hvor hestekjørere på vei mellom Drammen og Kongsberg kunne ta en pause, stelle hestene sine og få mat og drikke.

Asker seminar

Andreas ble konfirmert i 1856, og året etter ble han konstituert som omgangsskole-lærer i Mjøndalen. Etter tre år søkte han seg til Asker seminar for å få en utdannelse som lærer. Det var 96 søkere til 60 plasser, og til sin store glede kom han inn. Alle seminaristene skulle bo på seminaret, men nå var det så mange elever at halvparten måtte bo utenfor. Andreas var glad for at han slapp å bo på seminaret, for "der var tvangen større". Han bodde på Aastad, og mente at han levde mye bedre der. Han fikk en 2-årig utdannelse, og sa om skolen: "Så vidt jeg kan forstå hersket det en god ånd og tone på seminaret i min tid. Den tidligere strenghet og de mange forskrifter hørte vi ikke noe til".

De gamle bygningene er i dag fredet

Han var ferdig med utdannelsen som 21-åring, og startet deretter i en nyopprettet stilling på Vestfossen bruksskole. Bruksskole var betegnelsen på private skoler som ble drevet av større industribedrifter og var beregnet på barna til de ansatte. Han beskriver skolestuen hvor det var så lavt under taket at han kunne stå oppreist bare mellom takbjelkene som lå under taket, "så fikk jeg lære meg til å ta tingene med ro og bøye meg når det behøvdes". På Vestfossen skole innførte han skoleturer, og det ble møtt med skepsis blant foreldene: "det var mange av foreldrene som syntes dette gikk for vidt. Men, barna gledet seg lang tid i forveien. Og foreldrene kan nå som regel ikke stå mot barnas interesse og glede."

Porsgrunn og Skien - og audiens hos kong Oscar II

Han ble på Vestfossen i 7 år, og ble deretter oppfordret til å søke på jobben som klokker i Gjerpen. Denne stillingen skulle forenes med inspektør-stilling ved Porsgrunn folkeskole. Han var den yngste av 30 søkere (28 år), og fikk til sin store forundring jobben. Han ble i Porsgrunn fra 1870-1880. I 1879 reiste han på studietur til Kristiania og Stockholm, og i Stockholm fikk han audiens hos kong Oscar II (den siste unionskongen). Audiensen varte i 20 minutter, og praten falt lett og naturlig ("Så lenge har ingen svenske i en alminnelig audiens vært hos kongen, sa inspektøren").



Etter 10 år i Porsgrunn gikk ferden videre til Skien hvor han arbeidet som klokker og inspektør ved Skien folkeskole i 7 år. Han var nok overrasket over hvor dårlig det stod til med skolen i Skien: "Jeg kan med min beste vilje ikke si at skolen sto høyt i Skien. Det var ingen generell undervisningsplan, det var derfor ingen enhet og sammenheng i undervisningen". Han startet med flere gjennomgripende forandringer, f.eks. "Det ble innført pensumbøker. Disse ble kontrollert av meg. Det ble holdt regelmessige møter, og regler ble laget for orden og disiplin, Hverken lærer eller barn måtte komme for sent. Kom en lærer for sent, måtte hans klasse stå utenfor inntil dørene ble åpnet".

Trondheim og i Drammen

Fra 1.april 1887 ble han ansatt som skoleinspektør i Trondheim, og det var uvanlig at en seminarist skulle inneha en slik stilling i en by som Trondheim. Han var 46 år, og dette var en betydelig forfremmelse. Han likte seg godt i Trondheim, og hadde tenkt å bli der. Men, i 1889 ble det opprettet en skoleinspektør-stilling i Drammen, og han ble fristet av tanken på å bo nær sine forbindelser, sin slekt, og der hans barn så ut til å slå seg ned. Så fra 1.november 1889 begynte han i Drammen hvor han ble til 1.april 1913 da han søkte om og fikk avskjed 72 år gammel.

Andreas Larssen mistet sin kone (Kristine Reistad) da han var 66 år. Hun døde av kronisk myokarditt (hjertemuskelbetennelse) i 1907. Han giftet seg på nytt i 1914 med Ida Johnsdatter Engeland som var 15 år yngre enn ham. De var gift i 13 år til han døde i 1927 (86 år gammel).

August 1926

På bildet over er den lille gutten min far (nesten 1 år). Mannen som holder ham i armen er hans morfar (Leif Mathias Larsen, 62 år) og damen helt til venstre er hans mormor (Helga Marie Larssen, 61 år). Mellom dem står hans oldefar Andreas Larssen (85 år) med sin andre kone Ida Engeland (70 år).

Kilder:

Et liv i skolens tjeneste. Andreas Larssen
Slektsbok om Andreas Larssen v/Arne Victor Larssen
Bruksskole

7.-13.april 1975 (Brønnøya)

Mor og far var ivrige bridge-spillere, og de spilte annenhver uke sammen med Inger og Stian som bodde en vei nedenfor oss (i Nordhellinga). Det var koselig når de hadde bridge hjemme hos oss, for da fikk jeg en liten skål med potetgull og peanøtter inn på rommet mitt. Denne uken var de ute av huset, og jeg måtte sørge for kosen selv. Da lagde jeg gjerne sjokoladeboller - og spiste som regel litt for mange!

Fra dagboken:

MANDAG (7.4): Sissel kom på skolen. Jeg skulle ikke sitte barnevakt hos Heggen. Hos Wivi om kvelden sammen med Heidi og Sissel.
TIRSDAG (8.4): Mor og far til bridge. Jeg alene hjemme, lagde sjokoladeboller. Jeg spiste 4 og ble mett!
ONSDAG (9.4): På dansinga. Skolekjøkken: seibiff og brødpudding m/rød saus.
TORSDAG (10.4): På skolen om kvelden for å lage kostymer. Brev fra Sverre.
FREDAG (11.4): Mamma og pappa hos tante Nanna (se mer om tante Nanna under). Jeg sendte brev til Hanne.
LØRDAG (12.4): Susanne, mor og jeg i byen. Jeg fikk stoff til langt skjørt. Jeg begynte å klippe det. Tove kom om kvelden.

SØNDAG (13.4): Begynte å tråkle skjørtet. Kl.1130 dro vi til Strømmen (til venner av mor og far). Dro hjem ved 22-tiden.



Kalkovnen på Brønnøya (2005)

Brønnøya

Tante Nanna var min farmor's lillesøster og hun døde i 1987 (92 år gammel). Farmor døde i 1976 (83 år gammel). Farmor og tante Nanna var i en søskenflokk på syv:

• Dagny Kristine (1890-1916, døde av tuberkulose 26 år gammel)
• Asbjørn (1891-1913, døde av tuberkulose 21 år gammel)
• Gunvor (1893-1976, min farmor som ble 83 år gammel)
• Nanna (1895-1987, hun ble 92 år gammel)
• Ingrid Louise (1896-1936, døde av tuberkulose 40 år gammel) 
• Eyvind Harald (1898-1995, han ble 97 år gammel og var min fadder)
• Helge (1900-1984, han ble 84 år gammel)

Bilde fra 1918: Bak fra venstre: Helge, Ingrid Louise, Eyvind og Nanna
Gunvor (min farmor) mellom foreldrene sine (Helga Marie og Leif Mathias)

Brønnøya ble kjøpt i 1822
Foreldrene til denne søskenflokken (altså mine oldeforeldre) var Leif Mathias Larssen (1864-1940) og Helga Maria Haagensen (1865-1942) - og det er her Brønnøya kommer inn i bildet. Helga Marie's foreldre var Anders Haagensen Brynøen (1826-1888) og Maren Dorthea Pedersdatter (1827-1915). Anders sin far igjen het Haagen Andersen Brynøen, og han kjøpte Brønnøya m/tilhørende øyer* på auksjon i 1822 for 6 000 speciedaler (tilsvarer nesten 1,5 millioner kroner i dag). Anders overtok eiendommen etter sin far i 1860 for 12 000 speciedaler, og i 1874 oppførte han en stor ovn i Sandbukta på Brønnøya som var i virksomhet til han døde i 1888.

Kalkovnen var ikke underfyrt som de tidligere bondekalkovnene, men var en av de første industriovner med kontinuerlig drift. I dag er Haagensen-ovnen fredet som den eneste gjenværende av fem ovner i Asker og Bærum fra denne epoken. Kalkovnen kollapset i 2012, men ble gjenoppbygget høsten 2014. Kalkovnen på Brønnøya er for øvrig modell for Bærums kommunevåpen.

Brønnøya ble solgt i 1890
Anders Haagensen døde i 1888, og det var året før hans eldste datter Helga Marie giftet seg med Leif Mathias (bryllupet stod 14.3.1889 på Brønnøya). De ønsket ikke å overta driften på Brønnøya, for Leif Mathias drev handel med jernbjelker i Christiania og ville bli i byen. Helga Marie hadde to yngre søstre, og de hadde heller ingen interesse av å overta. Derfor endte det med at enken etter Anders (Maren Dorthea) solgte eiendommen i 1890 for kr.82.000,- (tilsvarer nesten 6 millioner kroner i dag). Det var jo en god sum med penger, og disse plasserte hun i Kjøbmannsbanken - som dessverre gikk konkurs under depresjonen. Dermed forsvant både øyene og pengene ut av familien. Men, jeg har vært på tur på Brønnøya med min søster, kusiner Liv og Bente og tremenning Elin - og vi føler at det er "litt vårt" enda :)

ca 1885: Anders Haagensen og Maren Dorthea Pederdatter med sine tre døtre
(Helga Marie står til høyre,med hennes to yngre søstre Petra Mathilde og Dorthea)

*Øyene som tilhørte eiendommen var Brønnøya, Hareholmen, Langåra, Høyerholmen, Spannslokket, Torbjørnsøy, Mellomholmen, Furuholmen, Djupdalen, Rauskjær, Skauer'n og Terneholmen.

Kilder:
Notater jeg fikk fra Eyvind Larssen (farmors bror) i 1979
Slektsbok om Andreas Larssen v/Arne Victor Larssen (sønnen til Eyvind Larssen)
Asker-boken av 1917 (Gröndahl & Söns Forlag)
Brent kalk av Kjell H. Kittelsen
Asker og Bærums historie: Asker 1840-1980 av Lars Thue (Universitetsforlaget)

31.mars-6.april 1975 (Sandvika)

Da var påskeferien i Danmark over. Jeg syntes alltid det var veldig trist og skilles fra kusine Hanne, så jeg "snakket et brev" til henne med en gang - dvs jeg spilte inn en hilsen på et kassett-bånd og sendte det i posten. Mandagsfilmen denne uken var en klassiker fra 1958 "De dødes tjern". Jeg tror ikke jeg har sett den siden, men jeg kan enda fornemme den skumle stemningen! Vi så enda en klassiker denne uken, nemlig "Rampelys" av Charlie Chaplin fra 1952 på kino.

Ellers tror jeg ikke menyen fra skolekjøkkenet slo så godt an: pølser i brun saus! Jeg har i hvert fall ikke laget det siden, mens bladkransen har gått igjen flere ganger. Første gangen jeg skulle lage bladkrans hjemme brukte jeg grovt salt i stedet for perlesukker, så da var den ikke fullt så god...

Fra dagboken:

MANDAG (31.3): Stod opp sent. Snakket brev til Hanne. Spillefilmen var kjempe-skummel, den het "De dødes tjern"

TIRSDAG (1.4): Susanne og jeg i Sandvika. Lars dro til Trondheim. Jeg fikk månedslønn 30 kr.

ONSDAG (2.4): På Dansinga. Mor, far og Cita hentet oss. Laget pølser i brun saus, potetstappe, gele m/banan/vaniljesaus og bladkrans på skolekjøkkenet.

TORSDAG (3.4): På spillinga. Hos farmor og farfar. Fikk 10 kroner. Susanne flyttet til Jorunn, skal bo der til tirsdag.

FREDAG (4.4): Hos Tove. Så Morten Skaugen (adoptivsønnen til skipsreder Skaugen)

LØRDAG (5.4): På kino sammen med mor og far. Vi så "rampelys" av Chaplin. Den var virkelig helt kjempefin!

SØNDAG (6.4): Mor, far og Cita på Kolsåstoppen. Jeg nede i Nordhellinga (nabogata hvor venninne Heidi bodde) om kvelden.


Sandvika stasjon (revet i 1993)

Sandvika

Hva skjedde med Sandvika på 70-tallet? Det var et tiår med store endringer og det ble bygget flere nye bygg i Sandvika - det var mye grå betong:

• 1972: Kredittkassegården (som etter 1994 kalles Rådmannsgården)
• 1973: Helgerudgården
• 1974: Trygdegården og Justisbygget med politistasjon og tinghus

Bruken av rå og ubehandlet betong er en stilretning innen modernistisk arkitektur som kalles "Brutalisme", og den fikk sin oppslutning fra midten av 50-årene til begynnelsen av 70-årene. Andre kjente bygninger som er preget av brutalismen er Chateau Neuf, Regjeringskvartalet, Bergen rådhus og Ålesund rådhus. Begrepet "brutalisme" brukes i dag ofte nedsettende om arkitektur, spesielt fra 1950-70-tallet. Og Sandvika fikk dessverre sin del av disse grå og massive bygningene. Jeg tok ingen bilder selv som illustrerer dette, men her følger noen jeg har funnet på nettet.

På baksiden av Helgerudgården mot Sandvika stasjon

Der Helgerudgården står i dag stod det før to gamle gårder: Østbygården og Tjernsligården. Disse ble revet før Helgerudgården kunne bygges. Jeg husker Østbys bakeri i Østbygården, og det var alltid koselig å gå dit.

Tjernsligården til venstre, Østbygården til høyre
Helgerudgården nederst

Grå betong!

Trygdegården øverst, Tinghuset nederst

1970: Rådhuset og Budstikkegården
(her gikk bussen hjem til Kirkerud)

1978: Krysset Engervannsveien/Brynsveien



Sandviksveien m/Kredittkassebygget

Kilder:
100 år i Sandvika
Kultursti i Sandvika
DigitaltMuseum
Bærum bibliotek (Bilder fra Bærum)