21.-27.april 1975 (Pizza)

Denne uken lagde vi bladkrans på skolekjøkkenet, noe vi også gjorde for noen uker siden. Kanskje vi trengte litt mer øvelse? Den var sikkert like god og populær denne uken også. Mamma og pappa dro til London, det pleide de å gjøre hvert år. Pappa dro på forretningsreise, mens mamma var med som turist. De var borte en uke, så da var det Susanne og meg som passet hus og hund.

Fra dagboken:

MANDAG (21.4): Ikke barnevakt hos Heggen. Nede i Nordhellinga om kvelden.
TIRSDAG (22.4): Stivkrampesprøyte. Ikke så veldig vondt. Mor og far hadde bridge om kvelden.
ONSDAG (23.4): Gjorde veldig vondt i armen. Gikk ikke på dansinga på grunn av det. Potet-terte, Biff Stroganoff og bladkrans på skolekjøkkenet.
TORSDAG (24.4): På spillinga. Mamma kom og hentet meg. Fikk nye seilersko. På skolen og øvde på sketsjen.
FREDAG (25.4): Sydde på nattkjolen. Lord Peter Wimsey på detektimen. Fin.
LØRDAG (26.4): På tivoli sammen med Edle. Mamma lagde pizza. Kjempegod! Columbo på TV.
SØNDAG (27.4): Mamma og pappa dro til London. Dro kl.13 med drosje. Susanne og jeg + Cita gikk en tur på 1,5 time. Koteletter til middag.

Pizza

På lørdag laget mamma pizza, og jeg har prøvd å erindre når jeg første gang hørte om denne retten. Jeg kan huske at mamma fortalte at det var en deig man kunne legge forskjellige ting på og toppe med ost. Sannsynligvis var det noen år tidligere enn dette, for historien om pizza i Norge startet i begynnelsen av dette tiåret.

I 1970 åpnet "Peppe's pizza" sin første restaurant på Solli, startet av den amerikanske innvandreren Louis Jordan, og dette regnes som introduksjonen av pizza i Norge. Peppe's West End på Frogner åpnet i 1972, og det er kanskje den jeg husker best. Den første restauranten i Asker og Bærum åpnet på Stabekk i 1979, og den ble i de samme lokalene til 2011.



Linje 2 utenfor Peppe's West End på Frogner (1976)

1973 fra Aftenposten: 2 seksjoner, en for voksne og en for ungdommer

I 1971 presenterte Ingrid Espelid pizza på TV, og da ble den kjent over resten av landet. Vi laget  den amerikanske pizzaen med tykk bunn, mye fyll (gjerne kjøttdeig og løk med pizzasaus) og et tykt lag med ost på toppen. Jeg har til og med hørt om noen som misforstod og brukte brunost på toppen, men det ble kanskje ingen stor hit. Hvitløk var også ganske nytt for oss, og ble ofte brukt på pizzaen. Vi var veldig forsiktige med dette, og var livredde for at vi skulle lukte av hvitløk!


Ingrid Espelid på 70-tallet

Kilder:
Peppe's pizza på Stabekk
Dette har vi lært av hele Norges matmor
Historien om Peppe's pizza

14.-20.april 1975 (Tanum)

Denne uken sydde jeg på skjørtet som jeg kjøpte stoff til i forrige uke. Jeg traff visst ikke helt med størrelsen, så da var det godt at mor kunne trå til og hjelpe meg! Konserten på onsdag var med mor og far, og det var nok en klassisk konsert, noe jeg som regel syntes var kjedelig. Ellers var jeg på vårball - jeg husker ikke noe fra ballet, men utfra min kommentar den dagen var det vellykket.

Fra dagboken:

MANDAG (14.4): Hos fru Gunn (læreren vår) sammen med Edle og øvde på sketsjen. Barnevakt hos Heggen 12 kr.
TIRSDAG (15.4): Sydde i glidelåsen på skjørtet.
ONSDAG (16.4): Skjørtet er for lite. Mor tar det opp og syr det større. Ikke på dans. På konsert. Kjedelig. Brev fra Sverre.
TORSDAG (17.4): På spillinga. Kjøpte sjokolade til mor siden hun syr skjørtet om igjen for meg. På skolen og lagde kostymer til sketsj.
FREDAG (18.4): På vårball. KJEMPE-KJEMPEGØY.
LØRDAG (19.4): Edle kom til meg kl.16. Hun skal sove over. Bakte kake til Lars (tror jeg skulle sende den i posten til Trondheim).
SØNDAG (20.4): Edle dro hjem ca 1330. Farmor og farfar var her. På basar på Bryn skole. Ganske kjedelig.

Bjerketun ved Tanum

Tanum

Denne uken tenkte jeg å bruke besøket fra farmor og farfar som en introduksjon til farmors slekt på farssiden. Forrige uke skrev jeg om hennes slekt på morssiden, og om forbindelsen til Brønnøya. Denne gangen fant jeg en overraskende forbindelse til Tanum. Tanum er området fra toppen av Kirkerudbakken og innover, og her ligger bl.a Tanum kirke (hvor jeg ble konfirmert), Ringi gård (hvor vi gikk mange turer "rundt Ringi"), Staversletta (hvor "Barnas dag" ble arrangert) og skiløypa til Vestmarksetra. Her ligger også Bjerketun, som var en spesialskole på 70-tallet. I dag er Bjerketun en del av Bærum distriktspsykiatriske senter og er underlagt helseforetaket Vestre Viken.

Farmors far het Leif Mathias Larssen (1864-1940), og hans foreldre var Andreas Larssen (1841-1927) og Kristine Reistad (1842-1907). Andreas Larssen jobbet som lærer fra han var 16 år, og som 19-åring startet han sin utdannelse ved Asker seminar. Så skulle man jo tro at Asker seminar lå i Asker, men i den geistlige inndelingen tilhørte Bærum den gangen Asker prestegjeld. Og ukens overraskelse var at Asker seminar lå ved Tanum, i bygningene hvor Bjerketun er i dag!



Andreas Larssen og Kristine Reistad med fire sønner:
Bak: Bjarne (1880-1946) og Harald (1868-1933)
Foran: Andreas, Tryggve (1870-1928), Leif Mathias, min oldefar (1864-1940) og Kristine

Andreas Larssen (1841-1927) - min tippoldefar

Andreas Larssen etterlot seg et manuskript som forteller om hans liv, og spesielt hans liv som lærer. Han skriver om barndommen, da han ble ansatt som "rennegutt" som 12-åring ved Mjøndalens sagbruk. Jobben bestod i å "passe bordrenden saa at planker og bord paa sin ferd fra sagen til elven ikke satte sig fast". Han husker også (eller har blitt fortalt) at Marcus Thrane i ca 1850 fikk låne farmor Marie's store stue i Mjøndalen til å forkynne den nye lære (for og blant arbeiderne). Den samme farmor (Marie Thomasdatter) og farfar (Christopher Nielsen Wiigen) hadde et vertshus i Suterud hvor hestekjørere på vei mellom Drammen og Kongsberg kunne ta en pause, stelle hestene sine og få mat og drikke.

Asker seminar

Andreas ble konfirmert i 1856, og året etter ble han konstituert som omgangsskole-lærer i Mjøndalen. Etter tre år søkte han seg til Asker seminar for å få en utdannelse som lærer. Det var 96 søkere til 60 plasser, og til sin store glede kom han inn. Alle seminaristene skulle bo på seminaret, men nå var det så mange elever at halvparten måtte bo utenfor. Andreas var glad for at han slapp å bo på seminaret, for "der var tvangen større". Han bodde på Aastad, og mente at han levde mye bedre der. Han fikk en 2-årig utdannelse, og sa om skolen: "Så vidt jeg kan forstå hersket det en god ånd og tone på seminaret i min tid. Den tidligere strenghet og de mange forskrifter hørte vi ikke noe til".

De gamle bygningene er i dag fredet

Han var ferdig med utdannelsen som 21-åring, og startet deretter i en nyopprettet stilling på Vestfossen bruksskole. Bruksskole var betegnelsen på private skoler som ble drevet av større industribedrifter og var beregnet på barna til de ansatte. Han beskriver skolestuen hvor det var så lavt under taket at han kunne stå oppreist bare mellom takbjelkene som lå under taket, "så fikk jeg lære meg til å ta tingene med ro og bøye meg når det behøvdes". På Vestfossen skole innførte han skoleturer, og det ble møtt med skepsis blant foreldene: "det var mange av foreldrene som syntes dette gikk for vidt. Men, barna gledet seg lang tid i forveien. Og foreldrene kan nå som regel ikke stå mot barnas interesse og glede."

Porsgrunn og Skien - og audiens hos kong Oscar II

Han ble på Vestfossen i 7 år, og ble deretter oppfordret til å søke på jobben som klokker i Gjerpen. Denne stillingen skulle forenes med inspektør-stilling ved Porsgrunn folkeskole. Han var den yngste av 30 søkere (28 år), og fikk til sin store forundring jobben. Han ble i Porsgrunn fra 1870-1880. I 1879 reiste han på studietur til Kristiania og Stockholm, og i Stockholm fikk han audiens hos kong Oscar II (den siste unionskongen). Audiensen varte i 20 minutter, og praten falt lett og naturlig ("Så lenge har ingen svenske i en alminnelig audiens vært hos kongen, sa inspektøren").



Etter 10 år i Porsgrunn gikk ferden videre til Skien hvor han arbeidet som klokker og inspektør ved Skien folkeskole i 7 år. Han var nok overrasket over hvor dårlig det stod til med skolen i Skien: "Jeg kan med min beste vilje ikke si at skolen sto høyt i Skien. Det var ingen generell undervisningsplan, det var derfor ingen enhet og sammenheng i undervisningen". Han startet med flere gjennomgripende forandringer, f.eks. "Det ble innført pensumbøker. Disse ble kontrollert av meg. Det ble holdt regelmessige møter, og regler ble laget for orden og disiplin, Hverken lærer eller barn måtte komme for sent. Kom en lærer for sent, måtte hans klasse stå utenfor inntil dørene ble åpnet".

Trondheim og i Drammen

Fra 1.april 1887 ble han ansatt som skoleinspektør i Trondheim, og det var uvanlig at en seminarist skulle inneha en slik stilling i en by som Trondheim. Han var 46 år, og dette var en betydelig forfremmelse. Han likte seg godt i Trondheim, og hadde tenkt å bli der. Men, i 1889 ble det opprettet en skoleinspektør-stilling i Drammen, og han ble fristet av tanken på å bo nær sine forbindelser, sin slekt, og der hans barn så ut til å slå seg ned. Så fra 1.november 1889 begynte han i Drammen hvor han ble til 1.april 1913 da han søkte om og fikk avskjed 72 år gammel.

Andreas Larssen mistet sin kone (Kristine Reistad) da han var 66 år. Hun døde av kronisk myokarditt (hjertemuskelbetennelse) i 1907. Han giftet seg på nytt i 1914 med Ida Johnsdatter Engeland som var 15 år yngre enn ham. De var gift i 13 år til han døde i 1927 (86 år gammel).

August 1926

På bildet over er den lille gutten min far (nesten 1 år). Mannen som holder ham i armen er hans morfar (Leif Mathias Larsen, 62 år) og damen helt til venstre er hans mormor (Helga Marie Larssen, 61 år). Mellom dem står hans oldefar Andreas Larssen (85 år) med sin andre kone Ida Engeland (70 år).

Kilder:

Et liv i skolens tjeneste. Andreas Larssen
Slektsbok om Andreas Larssen v/Arne Victor Larssen
Bruksskole

7.-13.april 1975 (Brønnøya)

Mor og far var ivrige bridge-spillere, og de spilte annenhver uke sammen med Inger og Stian som bodde en vei nedenfor oss (i Nordhellinga). Det var koselig når de hadde bridge hjemme hos oss, for da fikk jeg en liten skål med potetgull og peanøtter inn på rommet mitt. Denne uken var de ute av huset, og jeg måtte sørge for kosen selv. Da lagde jeg gjerne sjokoladeboller - og spiste som regel litt for mange!

Fra dagboken:

MANDAG (7.4): Sissel kom på skolen. Jeg skulle ikke sitte barnevakt hos Heggen. Hos Wivi om kvelden sammen med Heidi og Sissel.
TIRSDAG (8.4): Mor og far til bridge. Jeg alene hjemme, lagde sjokoladeboller. Jeg spiste 4 og ble mett!
ONSDAG (9.4): På dansinga. Skolekjøkken: seibiff og brødpudding m/rød saus.
TORSDAG (10.4): På skolen om kvelden for å lage kostymer. Brev fra Sverre.
FREDAG (11.4): Mamma og pappa hos tante Nanna (se mer om tante Nanna under). Jeg sendte brev til Hanne.
LØRDAG (12.4): Susanne, mor og jeg i byen. Jeg fikk stoff til langt skjørt. Jeg begynte å klippe det. Tove kom om kvelden.

SØNDAG (13.4): Begynte å tråkle skjørtet. Kl.1130 dro vi til Strømmen (til venner av mor og far). Dro hjem ved 22-tiden.



Kalkovnen på Brønnøya (2005)

Brønnøya

Tante Nanna var min farmor's lillesøster og hun døde i 1987 (92 år gammel). Farmor døde i 1976 (83 år gammel). Farmor og tante Nanna var i en søskenflokk på syv:

• Dagny Kristine (1890-1916, døde av tuberkulose 26 år gammel)
• Asbjørn (1891-1913, døde av tuberkulose 21 år gammel)
• Gunvor (1893-1976, min farmor som ble 83 år gammel)
• Nanna (1895-1987, hun ble 92 år gammel)
• Ingrid Louise (1896-1936, døde av tuberkulose 40 år gammel) 
• Eyvind Harald (1898-1995, han ble 97 år gammel og var min fadder)
• Helge (1900-1984, han ble 84 år gammel)

Bilde fra 1918: Bak fra venstre: Helge, Ingrid Louise, Eyvind og Nanna
Gunvor (min farmor) mellom foreldrene sine (Helga Marie og Leif Mathias)

Brønnøya ble kjøpt i 1822
Foreldrene til denne søskenflokken (altså mine oldeforeldre) var Leif Mathias Larssen (1864-1940) og Helga Maria Haagensen (1865-1942) - og det er her Brønnøya kommer inn i bildet. Helga Marie's foreldre var Anders Haagensen Brynøen (1826-1888) og Maren Dorthea Pedersdatter (1827-1915). Anders sin far igjen het Haagen Andersen Brynøen, og han kjøpte Brønnøya m/tilhørende øyer* på auksjon i 1822 for 6 000 speciedaler (tilsvarer nesten 1,5 millioner kroner i dag). Anders overtok eiendommen etter sin far i 1860 for 12 000 speciedaler, og i 1874 oppførte han en stor ovn i Sandbukta på Brønnøya som var i virksomhet til han døde i 1888.

Kalkovnen var ikke underfyrt som de tidligere bondekalkovnene, men var en av de første industriovner med kontinuerlig drift. I dag er Haagensen-ovnen fredet som den eneste gjenværende av fem ovner i Asker og Bærum fra denne epoken. Kalkovnen kollapset i 2012, men ble gjenoppbygget høsten 2014. Kalkovnen på Brønnøya er for øvrig modell for Bærums kommunevåpen.

Brønnøya ble solgt i 1890
Anders Haagensen døde i 1888, og det var året før hans eldste datter Helga Marie giftet seg med Leif Mathias (bryllupet stod 14.3.1889 på Brønnøya). De ønsket ikke å overta driften på Brønnøya, for Leif Mathias drev handel med jernbjelker i Christiania og ville bli i byen. Helga Marie hadde to yngre søstre, og de hadde heller ingen interesse av å overta. Derfor endte det med at enken etter Anders (Maren Dorthea) solgte eiendommen i 1890 for kr.82.000,- (tilsvarer nesten 6 millioner kroner i dag). Det var jo en god sum med penger, og disse plasserte hun i Kjøbmannsbanken - som dessverre gikk konkurs under depresjonen. Dermed forsvant både øyene og pengene ut av familien. Men, jeg har vært på tur på Brønnøya med min søster, kusiner Liv og Bente og tremenning Elin - og vi føler at det er "litt vårt" enda :)

ca 1885: Anders Haagensen og Maren Dorthea Pederdatter med sine tre døtre
(Helga Marie står til høyre,med hennes to yngre søstre Petra Mathilde og Dorthea)

*Øyene som tilhørte eiendommen var Brønnøya, Hareholmen, Langåra, Høyerholmen, Spannslokket, Torbjørnsøy, Mellomholmen, Furuholmen, Djupdalen, Rauskjær, Skauer'n og Terneholmen.

Kilder:
Notater jeg fikk fra Eyvind Larssen (farmors bror) i 1979
Slektsbok om Andreas Larssen v/Arne Victor Larssen (sønnen til Eyvind Larssen)
Asker-boken av 1917 (Gröndahl & Söns Forlag)
Brent kalk av Kjell H. Kittelsen
Asker og Bærums historie: Asker 1840-1980 av Lars Thue (Universitetsforlaget)

31.mars-6.april 1975 (Sandvika)

Da var påskeferien i Danmark over. Jeg syntes alltid det var veldig trist og skilles fra kusine Hanne, så jeg "snakket et brev" til henne med en gang - dvs jeg spilte inn en hilsen på et kassett-bånd og sendte det i posten. Mandagsfilmen denne uken var en klassiker fra 1958 "De dødes tjern". Jeg tror ikke jeg har sett den siden, men jeg kan enda fornemme den skumle stemningen! Vi så enda en klassiker denne uken, nemlig "Rampelys" av Charlie Chaplin fra 1952 på kino.

Ellers tror jeg ikke menyen fra skolekjøkkenet slo så godt an: pølser i brun saus! Jeg har i hvert fall ikke laget det siden, mens bladkransen har gått igjen flere ganger. Første gangen jeg skulle lage bladkrans hjemme brukte jeg grovt salt i stedet for perlesukker, så da var den ikke fullt så god...

Fra dagboken:

MANDAG (31.3): Stod opp sent. Snakket brev til Hanne. Spillefilmen var kjempe-skummel, den het "De dødes tjern"

TIRSDAG (1.4): Susanne og jeg i Sandvika. Lars dro til Trondheim. Jeg fikk månedslønn 30 kr.

ONSDAG (2.4): På Dansinga. Mor, far og Cita hentet oss. Laget pølser i brun saus, potetstappe, gele m/banan/vaniljesaus og bladkrans på skolekjøkkenet.

TORSDAG (3.4): På spillinga. Hos farmor og farfar. Fikk 10 kroner. Susanne flyttet til Jorunn, skal bo der til tirsdag.

FREDAG (4.4): Hos Tove. Så Morten Skaugen (adoptivsønnen til skipsreder Skaugen)

LØRDAG (5.4): På kino sammen med mor og far. Vi så "rampelys" av Chaplin. Den var virkelig helt kjempefin!

SØNDAG (6.4): Mor, far og Cita på Kolsåstoppen. Jeg nede i Nordhellinga (nabogata hvor venninne Heidi bodde) om kvelden.


Sandvika stasjon (revet i 1993)

Sandvika

Hva skjedde med Sandvika på 70-tallet? Det var et tiår med store endringer og det ble bygget flere nye bygg i Sandvika - det var mye grå betong:

• 1972: Kredittkassegården (som etter 1994 kalles Rådmannsgården)
• 1973: Helgerudgården
• 1974: Trygdegården og Justisbygget med politistasjon og tinghus

Bruken av rå og ubehandlet betong er en stilretning innen modernistisk arkitektur som kalles "Brutalisme", og den fikk sin oppslutning fra midten av 50-årene til begynnelsen av 70-årene. Andre kjente bygninger som er preget av brutalismen er Chateau Neuf, Regjeringskvartalet, Bergen rådhus og Ålesund rådhus. Begrepet "brutalisme" brukes i dag ofte nedsettende om arkitektur, spesielt fra 1950-70-tallet. Og Sandvika fikk dessverre sin del av disse grå og massive bygningene. Jeg tok ingen bilder selv som illustrerer dette, men her følger noen jeg har funnet på nettet.

På baksiden av Helgerudgården mot Sandvika stasjon

Der Helgerudgården står i dag stod det før to gamle gårder: Østbygården og Tjernsligården. Disse ble revet før Helgerudgården kunne bygges. Jeg husker Østbys bakeri i Østbygården, og det var alltid koselig å gå dit.

Tjernsligården til venstre, Østbygården til høyre
Helgerudgården nederst

Grå betong!

Trygdegården øverst, Tinghuset nederst

1970: Rådhuset og Budstikkegården
(her gikk bussen hjem til Kirkerud)

1978: Krysset Engervannsveien/Brynsveien



Sandviksveien m/Kredittkassebygget

Kilder:
100 år i Sandvika
Kultursti i Sandvika
DigitaltMuseum
Bærum bibliotek (Bilder fra Bærum)

24.-30.mars 1975 (Tisvilde)

Denne uken er det påske, og vi var på påskeferie i Danmark hos familien. Mamma, pappa, Susanne og jeg startet uken på forskjellige steder i Danmark/Sverige, men ble nå samlet i sommerhuset i Tisvilde. Vi var sammen med venner av onkel Hans og tante Birgit, men også med mors kusine Karin og fetter Hans Anker. Karin og hennes mann Knud har tre sønner: Per, Jørgen og Kristian (på alder med meg og min søster), og det var selvfølgelig veldig morsomt å være sammen med dem! Hans Anker og hans kone Anny har to barn: Lisa og Michael, også de på alder med Susanne og meg - men de var ikke med på besøket til Tisvilde denne gangen.

Fra dagboken:

MANDAG (24.3): Kom til Tisvilde ca kl.12. Torben, Hanne og jeg spilte fotball. Mamma og pappa kom hit ved 21-tiden.
TIRSDAG (25.3): Susanne og Helle kom hjem fra Ødegården.
ONSDAG (26.3): Hos Karin og Knud i familiehuset deres. Alle guttene + 2 kamerater var der. Vi lekte vinkeskjul (som heter "gi et lite vink" i Norge), gøy! Dro hjem ved 20-tiden. Sne-storm på veien hjem. Vi så nesten ingen ting.
TORSDAG (27.3): Startet kl.11 alle sammen unntatt tante Birgit. Vi gikk 15 km, jeg var ganske sliten. Susanne og Helle på kino og så på "nitten røde roser".
FREDAG (28.3): Morfar kom. Kl.18:30 om kvelden kom Gunnar og Lise (venner av onkel Hans og tante Birgit)
LØRDAG (29.3): I Helsinge brugs (lokalt supermarked). Anny og Hans Anker her. Susanne og Helle kjørte med dem til Farum. De dro derfra til fest.
SØNDAG (30.3): Vi dro hjem. Meget sørgelig.



Tisvilde

Tisvilde er en liten by som ligger nord på Sjælland, og det bor ca 1500 mennesker der. Det er en populær kyst- og feriehusby hvor min onkel og tante kjøpte tomt i 1973 og satt opp sommerhus i 1974. Området ved stranden heter Tisvildeleje, og der ligger det en lang sandstrand med koselige badehus. Dette har blitt et populært sted, der blant annet den danske kronprinsfamilien ferierer. På stranden har de en is kiosk som selger store is med flødeboller og "guf", nam! Jeg har vært i sommerhuset mange ganger, og jeg har også vært så heldig at jeg har fått låne det til ferie med min egen familie.

Sommerhuset i Tisvilde bygges i 1974

På besøk hos Karin og Knud i 1975

Påsken 2009 i Tisvilde med min danske familie

17.-23.mars 1975 (Ødegården)

Dette var siste uke på skolen før påskeferien. Vi skulle besøke familien i Danmark, og jeg gledet meg veldig til turen! For meg var det lykken på jord å være i Danmark sammen med morfar, onkel Hans, tante Birgit, kusine Helle (17 år), kusine Hanne (14 år) og fetter Torben (8 år). Morfar bodde på Ellegårdsvej (en halvtime nord for København), onkel Hans og tante Birgit bodde i Hestetangsvej i Farum (en time nord for København) og de hadde - og har fremdeles - sommerhus i Tisvilde (nord-Sjælland).

Jeg ser i dagboken at jeg egentlig skulle være med på klubb-mesterskap denne uken, men trakk meg. I min mors dagbok står det: "Kristin til mislykket klubbmesterskap i slalåm". Jeg husker ikke hva som skjedde, så dette gikk nok ikke så hardt inn på meg :)

Fra dagboken:

MANDAG (17.3): Barnevakt hos Heggen 12 kroner. Filmen "Sheriffen" var virkelig kjempefin!
TIRSDAG (18.3): Engelsk prøve. Skulle egentlig på klubb-mesterskap, men jeg trakk meg.
ONSDAG (19.3): Lars kom hjem. Hadde med en kamerat som het Tord. På dans, moren til Edle hentet oss.
TORSDAG (20.3): På spillinga, kjedelig. "Skulder ved skulder" på TV.
FREDAG (21.3): Siste dag på skolen. Vi har pakket, nå er det påske. Vi skal til Danmark i morgen.
LØRDAG (22.3): Vi startet hjemmefra kl.0730, ca kl.16 var vi på Ødegården og satte av Susanne. Kl.1915 var vi på Ellegårdsvej. Der var Hanne.
SØNDAG (23.3): På Sophienholm og så på gammelt leketøy. Møtte Torben, onkel Hans og tante Birgit der. Hanne og jeg ble med dem hjem.

Ødegården

På Wikipedia står denne forklaringen til begrepet "Ødegård": "Ødegård anvendes som begrep i Danmark, hvor københavnere fra 50-tallet og oppetter lette etter forlatte og øde beliggende torp i Sverige, som de kunne kjøpe eller leie og bruke til sommerhus". Vi ferierte noen somre på en Ødegård i Sverige med familien fra Danmark, og denne lå i nærheten av Älmhult i Småland. Vi var der første gang i 1968, og ferierte der også i 1972. Älmhult er for øvrig det stedet IKEA åpnet sitt første varehus i 1958, og min mor husker at hun kjøpte en oransje vase der i 1968. I 1975 var kusine Helle der med venner, og Susanne ble satt av på vei til Danmark.

På bildet under er vi på vei til Ødegården i 1972, og bak rattet sitter onkel Hans. Tante Birgit sitter ved siden av ham, og i baksetet sitter Hanne og Torben.

På vei til Ødegården i 1972

10.-16.mars 1975 (Melodi Grand Prix)

Jeg er yngst av tre søsken og var i 1975 13 år. Min storebror hadde flyttet hjemmefra, og min søster var 16 år. Mamma var som nevnt hjemmeværende, og hadde derfor tid til å starte med andre ting. I 1975 hadde hun vært hjemmehjelp i noen år, og i 1976 skulle hun starte med å skrive blindeskrift på Huseby blindeskole. Dette ble hennes arbeidsplass i mange år.

For øvrig er det morsomt å se hva vi lagde på skolekjøkkenet. Så langt i 1975 har vi ikke laget noen eksotiske retter, men derimot god norsk mat som kokt/stekt torsk, karbonadekaker, tilslørte bondepiker, skolebrød, plommegrøt, saftsuppe o.l. Jeg skrev alltid opp hva vi laget, så jeg var nok veldig opptatt av dette.

Fra dagboken:

MANDAG (10.3): Ikke barnevakt. Mamma på hjemmehjelp-kurs.
TIRSDAG (11.3): Skidag. Jeg skulle kjøre slalåmrenn, men jeg ble diska. I bakken etter middag. Ikke fint føre.
ONSDAG (12.3): Mamma kjørte meg til Edle 1730. Vi tok 1830-bussen til Sandvika og gikk derfra til dansinga. Det var gøy. Mamma, pappa og Cita kom og hentet oss. Seikaker, fruktsuppe og sukkerbrød på skolekjøkkenet.
TORSDAG (13.3): Sang i musikktimen. På spillinga. De 7 første Grand-Prix melodiene på TV.
FREDAG (14.3): Var hos Sissel, der var også Siv. Vi var ute. Mamma og pappa på åpning av kunstutstilling på Galleri Musk. Kom hjem 2100. Så på Toma og seks nye Grand Prix-låter.
LØRDAG (15.3): Mor, Susanne og jeg i byen. Jeg fikk ny Ola-bukse. Susanne på en revy. Spelemannsprisen på TV, søstrene Snuse også.
SØNDAG (16.3): Sammen med Sissel. Skulle sitte barnevakt hos Grønlie fra 1530-18, men satt bare fra 1530-16. Fikk 5 kroner. "Barndom" og Grand Prix på TV.

Melodi Grand Prix

Jeg var Melodi Grand Prix fan! Denne interessen har avtatt med årene, men på 70-tallet syntes jeg det var stor stas. Denne uken viste de alle 19 bidragene til den europeiske finalen, som ble avholdt lørdag 22.mars i Stockholm. Jeg tror finalen ofte gikk i påsken, noe som gjorde at jeg kunne se finalen sammen med min danske kusine. Hun var minst like stor fan som meg! Vi hadde ingen mulighet til å ta opp finalen på video, så da tok vi den opp direkte fra TV med mikrofonen på en kassett-spiller. Ulempen var jo at all annen lyd kom med på opptaket, så alle fikk beskjed om å sitte musestille. Men, noen kommentarer kom likevel med - samt litt klirring i kaffekopper.

Ellen Nikolaysen hadde vunnet den norske finalen med sangen "Det skulle ha vært sommer nå". I 1975 var det i finalen lov til å fremføre på engelsk, så da het sangen "Touch my life (With summer)". Det var 19 land med i finalen, og Norge ble nr.18. Jeg er ganske sikker på at vi så finalen i Danmark, så da må de ha sendt den selv om de ikke deltok dette året. Vinneren ble "Ding-a-dong" med Teach-in fra Nederland, og denne sangen falt i veldig god smak hos meg og kusine Hanne!

Ellen Nikolaysen "Touch my life (With summer)"

Teach-in "Ding-a-dong".