26.mai-1.juni 1975 (Svingstang i hagen)

Denne uken gikk "Huset på prærien" på TV, og jeg elsket denne serien! Jeg kommer nok til å komme tilbake til denne serien senere. Sissel og jeg var på Frognerbadet etter skolen på onsdag, og da tok vi trikken fra Hauger til Majorstua. Når vi skulle hjem tok vi trikken til Kolsås og gikk hjem derfra. Været skiftet for øvrig fort, den ene dagen var vi og badet, den neste dagen snødde det!

Utdrag fra dagboken:

MANDAG (26.5): Knud (fra Danmark, gift med mors kusine) kom hit om morgenen. Mor, far, Knud og jeg kjørte på sightseeing-tur om kvelden.
TIRSDAG (27.5): Jeg hadde på meg skjørt på skolen. Pappa hevet stangen. Nesse var med Sissel hjem. Mor, far og Knud hos noen venner av Knud.
ONSDAG (28.5): Landgang, sjakkruter og iskrem på skolekjøkken. På Frognerbadet med Sissel etter skolen. Var der til kl.19. Sam på TV.
TORSDAG (29.5): Kaldt vær. Snødde litt. På spillinga. På spille-avslutning også. Mamma på foreldremøte.
FREDAG (30.5): Norsktentamen. Jeg, Siv og Unni var de første som gikk. Vi gikk 11:30, og vi kunne ha sittet der til kl.13:15. Susanne og jeg fikk nye bikinier. Knud dro hjem.
LØRDAG (31.5): Susanne, mor og far i byen. Jeg var sammen med Sissel. "Den hvite stenen" på TV. Colombo på TV om kvelden. På Mimi Halvorsen (gartneri). Brev fra Hanne.
SØNDAG (1.6): Sammen med Sissel på begynnelsen av dagen. Mor og far på sykkeltur. "Huset på prærien" på TV. Fin! Bakte kake til Lars (som ble sendt i posten).

Svingstang i hagen

Pappa jobbet med rør og rør-konstruksjoner, og det resulterte i at vi hadde en stang under trappen inne og en ute i hagen. Stangen inne kunne vi bruke for å trene, eller gjøre "akrobatiske" øvelser under trappen. Stangen ute ble mye mer brukt, og den var satt opp mellom to trær. Venninnene mine og jeg var mye ute i hagen på stangen, og vi snurret rundt i alle retninger! Vi snurret mange ganger på rad (rundt hundre!) og armene ble såre og vonde - men det stoppet ikke oss.

Jeg har funnet noen bilder fra akrobatikken, så man får et lite inntrykk av øvelsene ;-)

(1974) Sånn gikk det rundt og rundt i full fart!



(1974) Slik snurret vi både forlengs, baklengs og sidelengs!



(1974) Her hang vi etter beina, tok fart og hoppet av til stående på gresset



(1975) Jeg skulle etterligne en reklame!
Vi hang et teppe bak, og vannet helles "oppover",
utover det ser det vel ikke helt naturlig ut.....



Hvis man ser godt etter ser man stangen mellom de
to trærne til høyre i bildet.

19.-25.mai 1975 (Klær)

Sissel og jeg var aktive denne uken - vi både syklet og gikk tur med hundene våre til Skui-bakken og Ringi gård. Ringi gård er for øvrig den gården som har blitt kjent for god eplemost, noe de startet med i 2001. I 1995 startet de med eplepressing, så det er mange år etter at vi flyttet fra Grinibråten. Vi pleide å plukke blomster der, for det vokste mange forskjellige sorter i en skråning hvor det var en blanding av hageblomster og ville blomster.

Utdrag fra dagboken:

MANDAG (19.5): (2.pinsedag) Stod opp kl.10. Det ble fint vær utover dagen. Vi grillet pølser ute til middag.

TIRSDAG (20.5): Mamma hos Woltmann (der hun var hjemmehjelp). Kathrine var her. Mor og jeg i Sandvika etter bikini. Fant ingen. Plantet i hagen min. Brev til Sverre.

ONSDAG (21.5): Stekt makrell, rabarbrasuppe og horn på skolekjøkken. Sissel og jeg + hundene syklet til Skui-hoppet før middag. Gikk til Ringi etter middag.

TORSDAG (22.5): Foredrag om røyking på skolen. På spillinga. Trine (nabo-jente) arvet masse tøy av meg.

FREDAG (23.5): Gikk tur til Ringi med Siv, Sissel, Cita, Buster og Bamse. Mor og far på teater "To fruer i en smekk". Cannon på TV.

LØRDAG (24.5): På kino med Trine og Sissel "Robin Hood". Jeg sov hos Trine (moren og faren på fest). Søstrene Snuse på TV, ganske skummel.

SØNDAG (25.5): Stod opp ved 12-tiden. Trine og jeg dusjet i hagesprederen.

Klær

I følge boken "Barndom på 70-tallet" får nå barn/ungdom nye ord i vokabularet, omhandlende bestemte typer og hvordan de gikk kledd:

Friker: Islender, dyffel, ørkenstøvler, indisk bomull, afghanerpels, tresko, hotpants, palestinaskjerf, geiteraggstøvler, midtskill, aurlandssko, smalstripet cord, platåsko, poncho, trange høyhalsa ribbestrikkede genseren med brune striper i rare kunststoffblandinger, Wrangler og Levis jeans, langt hår.

Soss: Pologenser, lodenfrakk, Isba, alpejakke, snøkrystall, catalinajakke, Fusalp, Monclair eller Hasegg boblejakke, Docksides (seilersko), Marius genser, Atomic boblevest, collegejakke, aurlandssko, skinnsekker, geiteraggstøvler, hanekammer, halvlangt hår, Levi's jeans uten sleng.

Krampesoss: De som egentlig har dårlig råd, men likevel vil være soss. De dummeste er de som kjøper falsk Fusalp (Har'u kjøpt den på EPA eller? Lite ikke teit'a).

Sigrun Berg: Lilla vevet skjerf, bredstripet cordfløyel, batikk, helsleng, tunika, fotformsko, hjemmestrikket, hjemmefarget, aurlandssko, lang variant av bolleklipp, busserull, nesnalobber, tresko, poncho.

Doris og Harry (disco): Apollostøvler, krøsjlakk, vrengbar tofarget hylsterboblejakke, terylenebukser med sydd press, hotpants, løvemanke eller langt hår og midtskill, pinetrange jeans, boblejakke med striper, platåsko, trange høyhalsa ribbestrikkede gensere med brune og oransje striper i rare kunststoffblandinger, tønneboblejakker.

Diverse crossover-varianter florerer.

Alle har: Viking seilerstøvler - hvite eller blå med hvit kant, vanlige eller nedbrettet med olabukseslengen stappet oppi bak.

Jeg kan ikke huske at noen ble kalt "Doris" eller "Harry" hos oss, men vi visste godt hva det var. "Krampesoss" tror jeg heller ikke var mye brukt. Plaggene som er beskrevet under "Soss", "Friker" og "Sigrun Berg" kjenner jeg til, og man kan vel si at vi brukte en god blanding av disse klærne.

70-talls moten har kommet tilbake, og slengbukser har blitt moderne igjen. Jeg har lett litt etter bilder som viser hva vi gikk med rundt 1975, og her er et lite utvalg:

Sommer 1974: Slengbukser!



1973: Busserull og slengbukser



1974: Klassebilde 6C
Viking seilerstøvler på første rad!



1975: Klassebilde 7F

Høyhalset genser (gjerne med smykke hengende over kanten),
skjorter m/snipper, pologenser, busserull, Islender,
 (mye) naturlig hår, strikkegenser/vest



1977:
Afghaner-vest, cowboy-støvletter, rutet skjorte
(dette var nok mest til ære for fotografen)

Kilde: Barndom på 70-tallet (forfatter: Kristin von Hirsch)



12.-18.mai 1975 (17.mai og russefeiring)

Denne uken var det 17.mai, og det ser ut som vi hadde en god 17.mai-meny på skolekjøkkenet: pizza, is, boller og sjokoladekake!

De siste ukene har vi øvd på sketsjen som skulle fremføres 16.mai. Det høres ikke ut som om det ble helt vellykket?

Fra dagboken:

MANDAG (12.5): Hele klassen på ekskursjon til Bygdøy med Strandli. Mamma og pappa kom hjem fra Danmark.
TIRSDAG (13.5): Plukket søppel. Sammen med Sissel og Trine. Jeg gravde i hagen min.
ONSDAG (14.5): Hadde tidtaking på 16.mai-programmet. På elevaften (hos piano-lærerinnen). Trodde det var 18:30, men det var 19:30, Kjørte med Karin til og Hr Knudsen fra. Pizza, iskrem, boller og sjokoladekake på skolekjøkken.
TORSDAG (15.5): Generalprøve på 16.mai-programmet. På spillinga. Sammen med Hege og Ingvild.
FREDAG (16.5): Opptrådte med 16.mai-programmet. Alle syntes det var teit. Ble ferdig med heklehatten. Mamma ble ferdig med skjørtet.
LØRDAG (17.5): Supert vær! På Bryn skole og så på toget. Dro på russetoget (i Oslo). Leker hos oss (plassen ved Sissel). Hos Blyberg om kvelden.

SØNDAG (18.5): Stod opp 11:30. Farmor og farfar kom hit ca 14:30. Fikk 10 kr av farfar. Laget ferdig ny lue (heklet). Dårlig vær.



Russetog i 1972, min storebror til venstre i bildet

17.mai

I 1975 var jeg 13 år og gikk i 7.klasse på Hauger ungdomsskole. 17.mai var vi på Bryn skole (barneskolen) for å se på barnetoget, men dro til Oslo litt senere for å se på russetoget. I 1975 var det ikke så mange biler i toget, og russen var opptatt av å gå med plakater som skulle uttrykke en mening - politisk eller humoristisk. Jeg har ikke funnet bilder fra 17.mai 1975, men derimot noen fra 1973 og 1974 da jeg enda gikk på barneskolen.



17.mai 1973 på Bryn skole (meg med museflettene)

17.mai 1974 i 6.klasse (jeg har flagget høyest!)

Russefeiring i 1972

Storebroren min var russ i 1972, og jeg har spurt han hvordan deres russefeiring var. Hans gjeng var ikke så veldig opptatt av russefeiringen. Han kjøpte seg en russelue, men det var den eneste investeringen han gjorde i utstyr. Det var en gutt i klassen som var med på en russebil, men buss var helt uaktuelt for ungdommene. De tenkte nok ikke tanken på å bruke penger på det - de ville heller spare pengene sine til bra stereoanlegg og ferier! Bildet lenger opp er fra 17.mai 1972, og han gikk med en plakat hvor det stod "Vi går" (og flere etter han hadde plakater med "...og går").

Russefeiring i 1977

Storesøsteren min var russ i 1977, og var med på russefeiringen slik som jeg selv var i 1980. Hun hadde russelue, men ikke russekort. Det var noen i klassen hennes som hadde russebil, og hun gikk i russetoget i Oslo. De var ferdig med eksamen før 17.mai, og hadde fokus på det. Jeg har dessverre ingen bilder fra 1977, annet enn av et russekort.

Russefeiring i 1980

Jeg var russ i 1980, og husker det som en morsom tid! Jeg hadde russelue, russestokk og russekort, men utstyr utover det var ikke annet enn vanlige røde klær med påsydd merke for Stabekk-russen. Det var en del på skolen som hadde biler, men for meg var det aldri aktuelt. Når jeg trengte transport 16. og 17.mai satt jeg på med en varebil som noen gutter i klassen hadde. Vi hadde skriftlig eksamen før 17.mai (norsk 6.mai, nynorsk 7.mai, fysikk 9.mai og matte 12.mai), og vi fikk beskjed om vi kom opp i muntlig eksamen 19.mai (jeg kom ikke opp). Jeg var på russekro og klassefest før eksamen, og første feiring etter eksamen var 16.mai. Da var vi på russerevy på Chateau Neuf, med luepåsetting kl.00. Senere den natten dro vi til Bekkestua-krysset, og holdt det gående til vi vekket lærerne tidlig om morgenen 17.mai. Så dro vi til Youngstorget før vi hadde russefrokost hos et tvillingpar i klassen som bodde i Sandvika. Deretter gikk vi i russetog i Oslo, før vi dro ut på Bygdøy (Huk m.m). Russetoget var høydepunktet, og det er vel tydelig utfra bildet at jeg hadde det morsomt!




Russekort i 1980

Klar for russetog 1980



Russetog 1980

5.-11.mai 1975 (Bryn skole)

De siste ukene har vært ganske like med skolekjøkken, dansing, spilling osv. Det er tydelig at våren har kommet, for vi spiller badminton i hagen og jeg soler meg. Vi skal fremføre en sketsj i neste uke, så det er de siste prøvene denne uken. Vi får se i neste uke hvor vellykket det ble.

Utdrag fra dagboken:

MANDAG (5.5): På Bryn skole. Ganske gøy. Aasbøe var der (læreren vi hadde på barneskolen)
TIRSDAG (6.5): Normert matteprøve. 50 stykker. Jeg klippet meg. Ikke så veldig fin. Mamma og pappa til bridge.
ONSDAG (7.5): Normert engelskprøve. Var med Edle hjem. Kl.15 prøve på sketsj (blomster-sketsj). På dansinga etterpå. Siste gang. Far hentet. Spagetti og rullekake på skolekjøkken.
TORSDAG (8.5): Edle kom til meg kl.12. Var sammen med Sissel også. Edle dro hjem 1615.
FREDAG (9.5): På spillinga 0930. Mamma kjørte og hentet meg. Mamma hos frisørdamen. Jeg solte meg. Susanne og jeg fikk ny rekord i badminton. Mor og far på teater "Den store barnedåpen".
LØRDAG (10.5): Mor og far dro til Danmark 0530, de skulle i Lisa's konfirmasjon. Susanne og jeg på kino "Majorens oppasser" med Dirch Passer. Spiste kylling om kvelden. McCloud på TV.
SØNDAG (11.5): Kjersti var og besøkte oss (en liten nabo-jente). Sammen med Heidi etter middag.

1974: Klasse 6C Bryn skole

Bryn skole

Vi sluttet på Bryn skole i 1974, og var tilbake på besøk i denne uken. Jeg har funnet et bilde av skolen fra 17.mai 1973, hvor vi går i 17.mai-tog med 5C sin flotte fane ("Vi smiler dagen lang, selv om plassen blir litt trang").



Bryn skole 17.mai 1973

Mot slutten av 6.klasse hadde vi flere vikarer fordi læreren vår var syk. Og 24.april fikk vi den dramatiske beskjeden at hun var død. Jeg husker enda den dagen vi fikk vite det, og ryktene fortalte ganske raskt at det var selvmord. Alt dette gjorde selvfølgelig veldig inntrykk på oss. Vi fikk en fast vikar resten av skoleåret som het Odd Aasbøe, og vi ble veldig glad i ham. Det er han som er med på klassebildet fra 6.klasse, sammen med overlærer Ole Grøttum. Dagen etter fikk klassen i oppgave å skrive en stil om det som hadde skjedd, og jeg har funnet min stil med tittelen "Dette glemmer jeg aldri".


17.mai i 1973

"Dette glemmer jeg aldri" (skrevet 25.4.74)

"Det var 24.april. Lærerne skulle ha planleggingsdag, så vi skulle slutte 10:45. Vi skulle først ha dobbeltime i matte. Da vi hadde hatt en time banket det på døren, og inn kom overlæreren. Han sa at vi skulle få fri resten av dagen på grunn av to dødsfall. Den ene var en liten jente i 3.klasse og den andre var fru <xx>. Det gikk et støkk gjennom meg. Jeg kunne ikke tro at det var vår frøken. Overlæreren sa at vi skulle møtes ute i skolegården. Jeg var helt skjelven i beina. Da vi kom  ut stod nesten alle elevene rundt hovedinngangen. Overlæreren holdt en tale hvor han sa at den lille piken hadde hatt mange hjerneoperasjoner før, så dette var nesten ventet. De visste ikke dødsårsaken til frøken. Han sa også at nå var hjertet vårt fylt med sorg, men ikke bare det. Det var også fylt med takknemlighet og det var i hvert fall mitt hjerte. Jeg stod med en klump i halsen, og den ble enda større da vi skulle heise flagget. Jeg kunne enda ikke forstå at nå skulle vi aldri ha frøken mer. Da vi skulle hjem satt jeg og noen andre i klassen og snakket litt om det, og jeg tror ikke at noen helt riktig kunne forstå det. Alle jentene som var der gråt, men guttene gjorde ikke (selvfølgelig). Da jeg kom hjem og skulle fortelle mamma om det strigråt jeg. Jeg gikk en tur med hunden min for å prøve å få tankene litt på avstand. Men, det gikk nok ikke for jeg har jo hatt frøken i snart 5 år. Den dagen klarte jeg ikke å gjøre noen lekser for da tenkte jeg bare på frøken. Jeg kan enda ikke forstå at det er sant. Jeg bare tenker at i morgen er jo frøken på skolen og alt er bra men så enkelt er det nok ikke. Nå skal vi få en vikar, men jeg aner ikke hvem. Jeg er glad for at dette ikke hendte i fjor, for da hadde vi hatt et helt år med vikar. Men, nå har vi bare 35 dager igjen så vi overlever nok. Dette er en dag som jeg ALDRI glemmer."

28.april-4.mai 1975 (Postsparebanken)

Denne uken var mor og far i London, og Susanne og jeg var alene hjemme. Hun hadde "dameparty" - et uttrykk som høres litt gammeldags ut i dag. Hun gikk i 1.klasse på gymnaset, og det var kanskje et tegn på at man følte seg litt voksen? Det var 1.mai denne uken, og da slo vi til med pølser både på snack-bar og hjemme. Og så var det stor stas da mor og far kom hjem fra London med kofferten full av gaver til oss!

Fra dagboken:

MANDAG (28.4): Satte 40 kr i banken. Susanne hadde dameparty med alle jentene i den nye klassen. Ikke barnevakt.
TIRSDAG (29.4): Kathrine var her. Jubileumsprogram på TV, radioen 50 år. Brev fra Sverre m/bilde
ONSDAG (30.4): Vikingskip, arme riddere og sjokoladekake på skolekjøkken. På dansinga. Gikk til Edle.
TORSDAG (1.5): På spillinga kl.1030. Susanne og jeg tok 15-bussen til byen. Spiste pølser på snack-bar. På kino og så "Fanget i nettet" med Julie Andrews og Omar Sharif. Fin. Spiste pølser og lomper da vi kom hjem.
FREDAG (2.5): Stod opp sent. Susanne og jeg i butikken. Ryddet da vi kom hjem. Lord Peter Wimsey på TV, siste episode.
LØRDAG (3.5): Susanne og jeg tok 12-bussen til Fornebu for å møte mor og far. Tok drosje hjem. Fikk 2 bluser, 2 halskjeder, en stor kulepenn, 2 Wanted-plakater, 1 belte, tusj
SØNDAG (4.5): Stod opp ved 12-tiden. Sammen med Sissel hele dagen.



Ukens innskudd!

Postsparebanken

Jeg satt inn kr.40,- i Postsparebanken denne uken, noe som tilsvarer ca kr.200,- i dag. Da var saldoen på kontoen hele kr.190,-.  Jeg åpnet kontoen på Vøyenenga postkontor 13.juli 1970 hos fru Holth. Hun visste sikkert mye om oss som bodde der, for vi måtte jo dit for å sette inn og ta ut penger. Jeg likte godt å gå på postkontoret med min røde bankbok!

Min første bankbok

Åpnet 13.juli 1970

Norges Postsparebank ble etablert 2.januar 1950 med Einar Gerhardsen som første kontoinnehaver. I 1992 ble banken omorganisert til Norges Postbank. Den røde bankboken var populær, men bankbøker forsvant ut av bruk i Norge på 1980- og 90-tallet. Postsparebanken brukte postsparebankmerker til 1984 for å markere innskudd. Den første serien ble brukt til høsten 1971, mens den neste ble brukt helt til 1984. Jeg har heldigvis spart på min gamle bankbok, og under ser dere et utvalg av noen sider med både gamle og nye merker.

Innskudd på 3 kroner i 1971!

Gammelt merke til venstre, nye merker til høyre

Fargerike merker!

Kilder:
Postsparebankmerker
Postbanken
Bankbok

21.-27.april 1975 (Pizza)

Denne uken lagde vi bladkrans på skolekjøkkenet, noe vi også gjorde for noen uker siden. Kanskje vi trengte litt mer øvelse? Den var sikkert like god og populær denne uken også. Mamma og pappa dro til London, det pleide de å gjøre hvert år. Pappa dro på forretningsreise, mens mamma var med som turist. De var borte en uke, så da var det Susanne og meg som passet hus og hund.

Fra dagboken:

MANDAG (21.4): Ikke barnevakt hos Heggen. Nede i Nordhellinga om kvelden.
TIRSDAG (22.4): Stivkrampesprøyte. Ikke så veldig vondt. Mor og far hadde bridge om kvelden.
ONSDAG (23.4): Gjorde veldig vondt i armen. Gikk ikke på dansinga på grunn av det. Potet-terte, Biff Stroganoff og bladkrans på skolekjøkkenet.
TORSDAG (24.4): På spillinga. Mamma kom og hentet meg. Fikk nye seilersko. På skolen og øvde på sketsjen.
FREDAG (25.4): Sydde på nattkjolen. Lord Peter Wimsey på detektimen. Fin.
LØRDAG (26.4): På tivoli sammen med Edle. Mamma lagde pizza. Kjempegod! Columbo på TV.
SØNDAG (27.4): Mamma og pappa dro til London. Dro kl.13 med drosje. Susanne og jeg + Cita gikk en tur på 1,5 time. Koteletter til middag.

Pizza

På lørdag laget mamma pizza, og jeg har prøvd å erindre når jeg første gang hørte om denne retten. Jeg kan huske at mamma fortalte at det var en deig man kunne legge forskjellige ting på og toppe med ost. Sannsynligvis var det noen år tidligere enn dette, for historien om pizza i Norge startet i begynnelsen av dette tiåret.

I 1970 åpnet "Peppe's pizza" sin første restaurant på Solli, startet av den amerikanske innvandreren Louis Jordan, og dette regnes som introduksjonen av pizza i Norge. Peppe's West End på Frogner åpnet i 1972, og det er kanskje den jeg husker best. Den første restauranten i Asker og Bærum åpnet på Stabekk i 1979, og den ble i de samme lokalene til 2011.



Linje 2 utenfor Peppe's West End på Frogner (1976)

1973 fra Aftenposten: 2 seksjoner, en for voksne og en for ungdommer

I 1971 presenterte Ingrid Espelid pizza på TV, og da ble den kjent over resten av landet. Vi laget  den amerikanske pizzaen med tykk bunn, mye fyll (gjerne kjøttdeig og løk med pizzasaus) og et tykt lag med ost på toppen. Jeg har til og med hørt om noen som misforstod og brukte brunost på toppen, men det ble kanskje ingen stor hit. Hvitløk var også ganske nytt for oss, og ble ofte brukt på pizzaen. Vi var veldig forsiktige med dette, og var livredde for at vi skulle lukte av hvitløk!


Ingrid Espelid på 70-tallet

Kilder:
Peppe's pizza på Stabekk
Dette har vi lært av hele Norges matmor
Historien om Peppe's pizza

14.-20.april 1975 (Tanum)

Denne uken sydde jeg på skjørtet som jeg kjøpte stoff til i forrige uke. Jeg traff visst ikke helt med størrelsen, så da var det godt at mor kunne trå til og hjelpe meg! Konserten på onsdag var med mor og far, og det var nok en klassisk konsert, noe jeg som regel syntes var kjedelig. Ellers var jeg på vårball - jeg husker ikke noe fra ballet, men utfra min kommentar den dagen var det vellykket.

Fra dagboken:

MANDAG (14.4): Hos fru Gunn (læreren vår) sammen med Edle og øvde på sketsjen. Barnevakt hos Heggen 12 kr.
TIRSDAG (15.4): Sydde i glidelåsen på skjørtet.
ONSDAG (16.4): Skjørtet er for lite. Mor tar det opp og syr det større. Ikke på dans. På konsert. Kjedelig. Brev fra Sverre.
TORSDAG (17.4): På spillinga. Kjøpte sjokolade til mor siden hun syr skjørtet om igjen for meg. På skolen og lagde kostymer til sketsj.
FREDAG (18.4): På vårball. KJEMPE-KJEMPEGØY.
LØRDAG (19.4): Edle kom til meg kl.16. Hun skal sove over. Bakte kake til Lars (tror jeg skulle sende den i posten til Trondheim).
SØNDAG (20.4): Edle dro hjem ca 1330. Farmor og farfar var her. På basar på Bryn skole. Ganske kjedelig.

Bjerketun ved Tanum

Tanum

Denne uken tenkte jeg å bruke besøket fra farmor og farfar som en introduksjon til farmors slekt på farssiden. Forrige uke skrev jeg om hennes slekt på morssiden, og om forbindelsen til Brønnøya. Denne gangen fant jeg en overraskende forbindelse til Tanum. Tanum er området fra toppen av Kirkerudbakken og innover, og her ligger bl.a Tanum kirke (hvor jeg ble konfirmert), Ringi gård (hvor vi gikk mange turer "rundt Ringi"), Staversletta (hvor "Barnas dag" ble arrangert) og skiløypa til Vestmarksetra. Her ligger også Bjerketun, som var en spesialskole på 70-tallet. I dag er Bjerketun en del av Bærum distriktspsykiatriske senter og er underlagt helseforetaket Vestre Viken.

Farmors far het Leif Mathias Larssen (1864-1940), og hans foreldre var Andreas Larssen (1841-1927) og Kristine Reistad (1842-1907). Andreas Larssen jobbet som lærer fra han var 16 år, og som 19-åring startet han sin utdannelse ved Asker seminar. Så skulle man jo tro at Asker seminar lå i Asker, men i den geistlige inndelingen tilhørte Bærum den gangen Asker prestegjeld. Og ukens overraskelse var at Asker seminar lå ved Tanum, i bygningene hvor Bjerketun er i dag!



Andreas Larssen og Kristine Reistad med fire sønner:
Bak: Bjarne (1880-1946) og Harald (1868-1933)
Foran: Andreas, Tryggve (1870-1928), Leif Mathias, min oldefar (1864-1940) og Kristine

Andreas Larssen (1841-1927) - min tippoldefar

Andreas Larssen etterlot seg et manuskript som forteller om hans liv, og spesielt hans liv som lærer. Han skriver om barndommen, da han ble ansatt som "rennegutt" som 12-åring ved Mjøndalens sagbruk. Jobben bestod i å "passe bordrenden saa at planker og bord paa sin ferd fra sagen til elven ikke satte sig fast". Han husker også (eller har blitt fortalt) at Marcus Thrane i ca 1850 fikk låne farmor Marie's store stue i Mjøndalen til å forkynne den nye lære (for og blant arbeiderne). Den samme farmor (Marie Thomasdatter) og farfar (Christopher Nielsen Wiigen) hadde et vertshus i Suterud hvor hestekjørere på vei mellom Drammen og Kongsberg kunne ta en pause, stelle hestene sine og få mat og drikke.

Asker seminar

Andreas ble konfirmert i 1856, og året etter ble han konstituert som omgangsskole-lærer i Mjøndalen. Etter tre år søkte han seg til Asker seminar for å få en utdannelse som lærer. Det var 96 søkere til 60 plasser, og til sin store glede kom han inn. Alle seminaristene skulle bo på seminaret, men nå var det så mange elever at halvparten måtte bo utenfor. Andreas var glad for at han slapp å bo på seminaret, for "der var tvangen større". Han bodde på Aastad, og mente at han levde mye bedre der. Han fikk en 2-årig utdannelse, og sa om skolen: "Så vidt jeg kan forstå hersket det en god ånd og tone på seminaret i min tid. Den tidligere strenghet og de mange forskrifter hørte vi ikke noe til".

De gamle bygningene er i dag fredet

Han var ferdig med utdannelsen som 21-åring, og startet deretter i en nyopprettet stilling på Vestfossen bruksskole. Bruksskole var betegnelsen på private skoler som ble drevet av større industribedrifter og var beregnet på barna til de ansatte. Han beskriver skolestuen hvor det var så lavt under taket at han kunne stå oppreist bare mellom takbjelkene som lå under taket, "så fikk jeg lære meg til å ta tingene med ro og bøye meg når det behøvdes". På Vestfossen skole innførte han skoleturer, og det ble møtt med skepsis blant foreldene: "det var mange av foreldrene som syntes dette gikk for vidt. Men, barna gledet seg lang tid i forveien. Og foreldrene kan nå som regel ikke stå mot barnas interesse og glede."

Porsgrunn og Skien - og audiens hos kong Oscar II

Han ble på Vestfossen i 7 år, og ble deretter oppfordret til å søke på jobben som klokker i Gjerpen. Denne stillingen skulle forenes med inspektør-stilling ved Porsgrunn folkeskole. Han var den yngste av 30 søkere (28 år), og fikk til sin store forundring jobben. Han ble i Porsgrunn fra 1870-1880. I 1879 reiste han på studietur til Kristiania og Stockholm, og i Stockholm fikk han audiens hos kong Oscar II (den siste unionskongen). Audiensen varte i 20 minutter, og praten falt lett og naturlig ("Så lenge har ingen svenske i en alminnelig audiens vært hos kongen, sa inspektøren").



Etter 10 år i Porsgrunn gikk ferden videre til Skien hvor han arbeidet som klokker og inspektør ved Skien folkeskole i 7 år. Han var nok overrasket over hvor dårlig det stod til med skolen i Skien: "Jeg kan med min beste vilje ikke si at skolen sto høyt i Skien. Det var ingen generell undervisningsplan, det var derfor ingen enhet og sammenheng i undervisningen". Han startet med flere gjennomgripende forandringer, f.eks. "Det ble innført pensumbøker. Disse ble kontrollert av meg. Det ble holdt regelmessige møter, og regler ble laget for orden og disiplin, Hverken lærer eller barn måtte komme for sent. Kom en lærer for sent, måtte hans klasse stå utenfor inntil dørene ble åpnet".

Trondheim og i Drammen

Fra 1.april 1887 ble han ansatt som skoleinspektør i Trondheim, og det var uvanlig at en seminarist skulle inneha en slik stilling i en by som Trondheim. Han var 46 år, og dette var en betydelig forfremmelse. Han likte seg godt i Trondheim, og hadde tenkt å bli der. Men, i 1889 ble det opprettet en skoleinspektør-stilling i Drammen, og han ble fristet av tanken på å bo nær sine forbindelser, sin slekt, og der hans barn så ut til å slå seg ned. Så fra 1.november 1889 begynte han i Drammen hvor han ble til 1.april 1913 da han søkte om og fikk avskjed 72 år gammel.

Andreas Larssen mistet sin kone (Kristine Reistad) da han var 66 år. Hun døde av kronisk myokarditt (hjertemuskelbetennelse) i 1907. Han giftet seg på nytt i 1914 med Ida Johnsdatter Engeland som var 15 år yngre enn ham. De var gift i 13 år til han døde i 1927 (86 år gammel).

August 1926

På bildet over er den lille gutten min far (nesten 1 år). Mannen som holder ham i armen er hans morfar (Leif Mathias Larsen, 62 år) og damen helt til venstre er hans mormor (Helga Marie Larssen, 61 år). Mellom dem står hans oldefar Andreas Larssen (85 år) med sin andre kone Ida Engeland (70 år).

Kilder:

Et liv i skolens tjeneste. Andreas Larssen
Slektsbok om Andreas Larssen v/Arne Victor Larssen
Bruksskole