Utdrag fra dagboken:
MANDAG (2.6): Matte årsprøve, jeg gikk tidlig. Sissel og jeg spilte Matador (dansk versjon av Monopol). Etter middag var jeg sammen med Ingvild, vi stod mye på hendene.
TIRSDAG (3.6): Klassen vår skulle spille fotballkamp mot 7E, vi tapte 1-0. På elevaften (piano) på Høvik. Gikk ikke så bra. Skrev brev til Hanne.
ONSDAG (4.6): Fri fra skolen. Stod opp ved 12-tiden. Sammen med Sissel hele dagen. Tove kom hit om kvelden. Mor på biblioteksskolen.
TORSDAG (5.6): Engelsk årsprøve. Kom hjem ved 12-tiden. Til Sandvika med mor og fikk nye seilersko. På spillinga.
FREDAG (6.6): Halv dag på skolen. Sammen med Sissel før middag. På kino med mor, far og Susanne og så "Stopp pressen". Kjempegøy!
LØRDAG (7.6): Ble med Sissel og moren og faren hennes til Rødtangen. Vi dro ca kl.18:30. Grillet kjøtt da vi kom frem. La oss kl.24, sov i en campingvogn.
SØNDAG (8.6): Sissel og jeg badet i ca.14-15 grader. Jeg skar meg på noe i vannet. Fikk stort kutt. Grillet i dag også. Dro hjem ca.18:30.
Husmoren rører på seg
Dette er et utdrag fra en tale statsråd Heidi Grande Røys holdt på et 8.mars-arrangement i 2006, som beskriver kvinnenes inntog i arbeidslivet på 1970-tallet:
Kvinnenes
inntog i arbeids- og samfunnslivet utgjør en av de mest fundamentale endringene
i det norske samfunnet de siste 50 årene. Gjennom hele etterkrigstiden og frem
til midten av 1970-tallet var Norge et av landene i Europa som hadde lavest
yrkesdeltakelse blant kvinner. Gjennom mange år var de yrkesaktive kvinnene oftest
ugifte, og det var vanlig at kvinnene sluttet i jobben når de giftet seg. Fra
midten på 1970-tallet til slutten av 1980-tallet skjedde utviklingen som endret
samfunnet vårt radikalt. Kvinner, og spesielt gifte kvinner med barn, gikk ut i
arbeidslivet. Fra 1974 til 1988 kom nesten 360 000 flere kvinner inn i
arbeidslivet!
![]() |
1973: Min mor og meg på Røros. Hun var 45 år og hadde nettopp startet på sin vei inn i arbeidslivet igjen |
Min mor er født i 1928, og tok sin utdannelse i København i de årene da hun møtte min far. Hun hadde jobb til de giftet seg og fikk barn, men da ble hun husmor på heltid slik det var vanlig på den tiden. Som yngste barn av tre var jeg 10 år da hun forsiktig startet sin vei ut i arbeidslivet. Her er historien fortalt med hennes egne ord:
"Min første jobb
utenfor hjemmets fire vegger var i 1972 som hjemmehjelp hos fru Gran. Det var jo i
grunnen ikke det mest spændende at fortsette med husarbeid hos fremmede, men
som den/de pliktoppfyllende husmødre vi var den gang så måtte det ikke gå ut
over vårt eget hjems trivsel - de 3 timer hos fru Gran var givende både for
henne og for meg.
Enda mer givende ble hjemmehjelp jobben fra 1974 hos familien Woltman. Her følte jeg at de trengte både til vaskehjelp og til å få en god prat. I motsetning til de strenge arbeidsregler nåtidens hjemmehjelpere har, så var det fritt fram for f. eks. å pusse vinduer den gang, og ingen kunne si noe om rutinene hos Woltmans - 2 timers jobb og 1 time ved formiddagsmaten med koselig prat. Vi ble virkelig gode venner!
Via en bekjent fikk jeg jobb som eksamensvakt på bibliotekskolen i 1975. Det var litt spennende å følge de unge nervøse eksaminander, selv om timene føltes lange. Det gjaldt 5-6 timer hver gang - jeg tror jeg holdt på med det i to omganger.
Til sist løsrev jeg meg endelig helt og tok eksamen på blindeskolen for å bli stereotypør - overføre skolebøker til blindeskrift. Et virkelig spennende og givende arbeid som jeg holdt på med i 19 år!"
Enda mer givende ble hjemmehjelp jobben fra 1974 hos familien Woltman. Her følte jeg at de trengte både til vaskehjelp og til å få en god prat. I motsetning til de strenge arbeidsregler nåtidens hjemmehjelpere har, så var det fritt fram for f. eks. å pusse vinduer den gang, og ingen kunne si noe om rutinene hos Woltmans - 2 timers jobb og 1 time ved formiddagsmaten med koselig prat. Vi ble virkelig gode venner!
Via en bekjent fikk jeg jobb som eksamensvakt på bibliotekskolen i 1975. Det var litt spennende å følge de unge nervøse eksaminander, selv om timene føltes lange. Det gjaldt 5-6 timer hver gang - jeg tror jeg holdt på med det i to omganger.
Til sist løsrev jeg meg endelig helt og tok eksamen på blindeskolen for å bli stereotypør - overføre skolebøker til blindeskrift. Et virkelig spennende og givende arbeid som jeg holdt på med i 19 år!"
Jeg syntes det var flott at mor kom seg ut i arbeid, og jeg hadde ikke noe imot å ha huset for meg selv av og til. Jeg merket godt at hun trivdes med det, og hun hadde mye spennende å fortelle ved middagsbordet fra de forskjellige jobbene hun hadde!
![]() |
1970: Mor og jeg er fotografert i hagen til min morfar i Danmark |
![]() |
1974: Her er mor og jeg i minibyen i Mandal |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar