31.12.2017

27.desember 1976 - 2.januar 1977 (Nyttårstalen 1977)

Det er romjul, og vi får besøk av familien fra Holtet 3.juledag, i tillegg til min kusine og tante. Tremenningene fra Holtet er nå 13, 10, 9 og 7 år - og kusine Bente er 10 år. En annen dag gikk vi på ski hjem fra Sollihøgda, en av mine yndlingsruter. 4.juledag var vi på "Du milde Mosart", og her ble det gjort opptak til et musikkalbum som Arve Tellefsen fikk Spelemannspris for i 1977. Vi hadde i det hele tatt en koselig romjul, og jeg avsluttet året på fest med Sissel.

Utdrag fra dagboken:

MANDAG (27.12): Mor og jeg i Sandvika. Jeg sov 1,5 time om dagen. Ellen, Eigil m/barn, Bente og Bjørg, Lars og Inger Elin kom.
TIRSDAG (28.12): Inger Elin, Lars, Susanne og jeg gikk på ski Sollihøgda-hjem. Kaldt. På "Du milde Mosart" med Arve Tellefsen, Knutsen og Ludvigsen. Artig!!
ONSDAG (29.12): Susanne, Lars og Inger Elin i byen. Lars og jeg skulle hente film i byen. Stengt. Hos farfar om kvelden. Bente og Bjørg var der.
TORSDAG (30.12): Lars, Inger Elin, Susanne, far og jeg på BD Rørsystemer. Susanne og jeg kjøpte plate (Hollies). Farfar og Bente var her til middag.
FREDAG (31.12): Lars og Inger Elin til Oset. Susanne til Bjørg om kvelden. Jeg skulle egentlig være alene, men så ringte Sissel. På fest hos Anne Bolneset. Hjem halv 3.
LØRDAG (1.1): Stod opp til nyttårskonserten. Så på hopprenn. Lars og Inger Elin kom hjem fra Oset. Hugo og Nina kom om kvelden. Snødde.
SØNDAG (2.1): Lars og Inger Elin hentet Jorid på Oslo Ø. Susanne og jeg ble med bort til hybelen. Hun spiste middag her. Ble kjørt hjem om kvelden.

Nyttårstalen 1977


Odvar Nordli holder nyttårstalen 1.1.1977

Odvar Nordli (Ap) var statsminister fra 15.januar 1976 - 4.februar 1981. Han hadde tidligere vært statsråd i Kommunal- og arbeidsdepartementet fra 1971-1972 i Trygve Brattelis første regjering. Nordli var fra Tangen i Stange kommune, og var født 3.november 1972. Han fylte altså 90 år i 2017.


1.januar 1977: Hva handlet nyttårstalen om?


Internasjonal økonomisk krise
"På tross av dønningene fra en internasjonal økonomisk krise har de fleste av oss hatt vårt arbeid og våre inntekter.

Vi har hittil kommet bedre gjennom tilbakeslagene enn de fleste industriland. Det er mange grunner til dette. Rundt i arbeidslivet vårt gjøres det hver eneste dag en god jobb til felles beste. Nye muligheter i en rik tilgang på ressurser gir oss anledning til å satse optimistisk for framtida."

En av verdens 10 rikeste nasjoner
"Norge registreres i dag som en av verdens 10 rikeste nasjoner. Som nasjon trenger vi ikke å møte denne situasjonen med skyldfølelse. Vi har selv bygd landet opp i ærlig arbeid. Rundt i landet vårt er det nok av minner om hardt slit i kamp mot en karrig natur. Vi har maktet å bygge ut landet i en stor grad av fellesskap. Vi har bygd på folkestyret, utviklet dette ut fra respekten for alle menneskers likeverd og frihet under ansvar for et medmenneskelig fellesskap. Disse linjene gjør vi klokt i å føre videre inn i en framtid rik på ressurser."

Materiell fremgang
"Vi er kommet til et punkt der spørsmålet blir stilt om materiell framgang alene gir et rikere liv. Det var nødvendig å skape et samfunn sterkt nok til å bære sosial trygghet."

Inntektsoppgjørene i 1976
"De store inntektsoppgjørene våre i 1976 vakte internasjonal interesse. Dette på grunn av den form de ble gjennomført i. Hovedorganisasjonene i arbeidslivet maktet i et samarbeid med regjeringen å gjennomføre oppgjørene innenfor omforenede totalrammer i vår felles husholdning. Dette gav oss som resultat en rimelig vekst i inntektene våre. Det gav også en lavere pris- og kostnadsstigning enn vi ellers kunne ha fryktet. I sum var det et bidrag til vern om sunnheten i vår økonomi og en trygging av utsatte arbeidsplasser. Det tjener organisasjonene til ære at de maktet dette"

Massearbeidsløshet
"De fleste har vel regnet med at kampen mot massearbeidsløshet i vår del av verden var noe som hørte fortida til. De siste årene har vist oss at dette dessverre ikke er tilfellet. Millioner på millioner går i dag ledige i vestlige industriland. Dette skjer på tross av at aldri har den vestlige verden hatt bedre produksjonsutstyr og større muligheter. Det svikter på avgjørende felter i vår evne til å organisere et internasjonalt fellesskap med blant annet det målet å gi menneskene det grunnleggende gode som ligger i et trygt arbeid."

Norge har blitt større
"Fra og med i dag er Norge blitt betydelig større. Våre 200-mils soner ute i havet gir oss ansvaret for områder tre ganger større enn fastlandets flateinnhold. Det samme har skjedd mange andre steder i verden. En ny æra på havrettens område er innledet"

"Vi skal trygge naturgrunnlaget i havet for kystbefolkningen vår. Men vi må ikke falle for den fristelsen å hale mest mulig inn til oss selv. Nå er det opp til oss å vise at vi er voksne for den oppgaven som består i å gå foran i arbeidet for en forsvarlig bruk av, og vern om, fiskeforekomstene til beste for oss selv og et internasjonalt samfunn i dag og i framtida. Da kan vi også kreve av andre land at de er med oss i dette viktige arbeidet."

Sosial samvittighet
«Jeg sa at vi ikke som nasjon behøver å ha noen skyldfølelse for den velstand vi har skapt oss. Men plassen blant verdens 10 rikeste nasjoner gir oss et større ansvar. I første rekke medmenneskelig ansvar overfor millioner som sulter og lever i undertrykkelse og nød. Av hver hundrekrone som tjenes inn i dette landet går en krone til hjelp til bunnløst fattige mennesker. Så lite er det. Vi vil aldri kunne kjøpe oss god sosial samvittighet for dette beløpet.»

Menneskerettigheter
"Det er 28 år siden nå at De forente nasjoner vedtok menneskerettighets-erklæringen. Fortsatt har vi regimer som grovt krenker denne hver time i døgnet. Krenkelser av fundamentale menneskerettigheter er ikke et indre anliggende for noen regimer. Frihetsberøvelse, tilsidesettelse av menneskeverd og terror, må møtes med en våken verdensopinion. Det må ikke herske tvil om hvor Norge står i denne sammenheng."

Supermaktene
«Vår form for fred er fremdeles i for stor grad bygd på masseødeleggelsesvåpen oppmarsjert på begge sider av supermaktsgrenser. Vi har ikke lov til å slå oss til ro med dette. Ingen tenkende mennesker kan slappe av i arbeidet for gjensidig nedrustning og avspenning. Denne situasjonen er imidlertid ikke uten lyspunkter. Det synes å være en rimelig grad av kontakt mellom toneangivende supermakter. Internasjonale forhandlinger pågår om nedrustning og avspenning. Her er det håp i hvert lite skritt framover.»

«Til alle jeg har møtt gjennom radio og fjernsyn i kveld: Et godt og fredelig nytt år»


Kilder:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar