28.01.2018

24.-30.januar 1977 (ABBA i Ekeberghallen)

Vi var på skoleteater denne uken - på Oslo Nye Teater. Og når jeg ser på rollelisten, ser jeg at Per Lillo-Stenberg hadde en rolle. Per var far til Lars, som nå var 14 år. Lars Lillo-Stenberg ble senere frontfiguren i deLillos, og har sunget sanger med tekster fra sin far (som Lykkelig fyr).

Det var mye snø og vinteraktiviteter denne uken også. Det står at det var kaldt på lørdag, og på Yr ser jeg at temperaturen var -15 grader den dagen. Da var det nok kaldt i bakken, ja!

Utdrag fra dagboken:

MANDAG (24.1): Sissel forsov seg. På skoleteater "En tjener for to herrer". Kjempegøy! Kjørte med noen andre hjem.
TIRSDAG (25.1): Kjørte med Sissel. Begynte på stilen. Uff! Susanne og jeg i bakken.
ONSDAG (26.1): Norsk dikt-prøve. Snødde kjempemye. Susanne på kino. Mor og far hos farfar. Jeg var hjemme og skrev stil.
TORSDAG (27.1): Matteprøve. Det gikk bra. Mor og jeg i byen. Jeg fikk bukse, slalåmbriller og slalåmstaver. Mor, far, Inger, Stian og jeg gikk i lysløypa 2 ganger.
FREDAG (28.1): Tyskprøve. Fikk igjen matteprøve, S. Jobbet, nå får jeg 15kr i timen! Mor og far hos Tove. Susanne på ABBA-konsert!
LØRDAG (29.1): Marit, Arne og Bjørg kom. De gikk skitur med mor og far. Sissel og jeg i bakken. Kaldt! Marit & co dro hjem om kvelden.
SØNDAG (30.1): Stod opp sent. Ingrid syklet hit! Susanne kjørte henne hjem. Susanne og jeg skulle egentlig til Jorid, men vi kunne ikke, Kontrapunkt på TV.

Fra konserten i Ekeberghallen
ABBA fikk møte kronprinsparet (eller omvendt!)
ABBA!

ABBA i Ekeberghallen

Susanne var på ABBA-konsert i Ekeberghallen, og jeg var nok litt misunnelig! ABBA opptrådte 4 ganger i Norge, 2 av dem på Momarkedet (1973 og 1975), en gang på Chateau Neuf (1975) og siste gang i Ekeberghallen i 1977. ABBA var på topp i 1977,  og det var visst en helt fantastisk konsert!

Jeg har spurt Susanne hva hun husker, og hun sier det var fullt trøkk og super stemning! De stod på stolene av begeistring, og hun syntes det var helt fantastisk å være der!

Øyvind Thorsen anmeldte konserten, og følgende stod i Aftenposten 29.januar:



ET YTRE AV GULL

ABBA vant alles hjerter da de smilende og ærlige demonstrerte sitt fantastiske lydanlegg og avsluttet med replikken: Det er så bra at hvem som helst kan gjøre dette efter oss.

Men, det er en mild overdrivelse, for selv om det kan være mye å sette fingeren på når det gjelder det musikalske og tekstlige innhold av deres verdensberømmelse, så er de fire middelaldrende ungdommene uhyre profesjonelle i fremføring og grep på sitt publikum. I bibelsk kjortel-stil forkynte ABBA, som betyr far i den samme boks sprog, et heidundrende Waterloo for lettskremte hørsel- og synsapparatur. 30 kvadratmeter høyttaleranlegg og en aldri hvilende lysmester, som vekslet mellom helvetes rødt til isblått og giftgrønt, var synsrammen rundt showet. Samt et stort og velspillende orkester og over 6000 tilhørere som forventningsfullt var kommet fra store bilkøer i området Østbanen/Lambertseter. På en hylle i veggen, under skiltet med «heime – burte», var kronprinsparet ønsket velkommen med «Jeg har en tulle med øyne blå». Så braket det løs med SOS og «Jeg er en tiger». For det skal sies at ABBA er ikke fullt så uskyldsblå i sin opptreden som godtfolk liker å mene. Sex er en hovedingrediens i deres show, og de svenske piker i sølvtrikot vendte baken til publikum litt oftere enn hva vanlig genanse skulle tilsi. Men det er jo ikke første gang svensker har vist nordmenn ryggen i en idrettshall. Som for øvrig overrasket med utmerket akustikk. Nå er ikke ABBA kjent for å kjøre i senk publikum med katastrofal lydstyrke, men det dro jo godt på når bassgitaristen slet strenger som hardest og de to parallelt spillende trommeslagerne brukte maksimal armstyrke. Og likevel lot lydene seg separere og bli lyttet nærmere på.

Den medbragte blåsegruppe var av høy kvalitet, og musikkarrangementene var førsteklasses til sitt bruk, selv om vi kom på den forkastelige tanke at de var skrevet mer for å dekke over enn for å understreke kvaliteter ved gruppens slagere. I det hele tatt var den ytre effekt voldsom, maken til bruk av lyd og lys har aldri vært hørt og sett i Norge. Med full guffe på maskinene sang de to jentene som 100 Anita Hegerlander, mens gutta holdt seg mer diskret i bakgrunnen. Helhetsinntrykket var meget sympatisk. Så snille og pene som de fire er, samler de generasjonene i enstemmig glede. Det er første gang i underholdningsmusikkens historie at barn og mor og bestefar forstår hverandres smak. I dette faktum ligger mye av ABBAs suksess, men også en del av deres musikalske forflatning. De anstrenger seg for, og har talent for, å lage umiddelbart fengende slagere som ikke støter noen, og de fremfører dem med den internasjonale artists godt innlærte ferdigheter.

Publikum tok begivenheten med stoisk ro, men det var helt tydelig at showet falt i smak. Det skal imidlertid ikke stikkes under stolen at tempoet dalte mot slutten, slik tradisjonen er i idrettshaller. Den nyskapte mini-musikal om den lille amatør som ble stjerne, og ikke visste hvor slitsomt det var, gjorde ikke noe varig inntrykk. Det gjorde derimot ABBA som scenemennesker, og showet som en glitrende slager-cabaret.

Øyvind Thorsen


Kilder:
Wiki: ABBA
Oversikt over sangene ABBA sang i Ekeberghallen
En tjener for to herrer

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar