Høydepunktet denne uken var turen til Danmark, hvor vi skulle feire morfars 80-årsdag. Susanne var ikke med, fordi hun skulle lese til eksamen (russ i år). Lars, Inger Elin (hans kjæreste og samboer), mor, far og jeg kjørte avgårde på onsdag og var tilbake igjen på lørdag.
Utdrag fra dagboken:
Utdrag fra dagboken:
MANDAG (18.4): Ble ferdig med fillerye på skolen. Moren og faren til Inger Elin og Jorid kom hit til middag. Vi hadde det gøy.
TIRSDAG (19.4): På ekskursjon på NRK med fru Gunn. Gøy! Så mange kjente. Jeg var trett. En fransk film om ungdom på TV. Fin.
ONSDAG (20.4): Lars, Inger Elin, mor, far og jeg kjørte til Danmark. Kom dit ved midnatt.
TORSDAG (21.4): Kom masse folk om dagen (morfar 80 år). Jeg ut til Farum, 29 gjester om kvelden. Ganske gøy.
FREDAG (22.4): Jeg sov hos Hanne. Vi var i Lyngby. Jeg kjøpte blå og hvit-stripet bukse. De fra Ellegårdsvej var i Farum om kvelden.
LØRDAG (23.4): Dro til Lyngby og byttet buksen. Vi kjørte hjem. Det gikk ganske fort.
SØNDAG (24.4): Ingrid, Stewart og meg på "Sjøen for alle" på Sjølyst. Jeg ble med Ingrid hjem etterpå. Det norske Montreux-bidraget på TV. Ganske fint.
Morfar
Morfar (Arne Dydensborg) ble født 21.april 1897, og fylte 80 år denne uken! Både han og mormor (Thora Sofie, født Hjortshøj) var født i den lille landsbyen Elev, som ligger noen kilometer utenfor Århus. De giftet seg i Elev kirke 16.april 1924, og festen ble holdt på hennes fars gård "Højgaard". De flyttet til Sjælland og kjøpte huset på Ellegårdsvej i 1926 - og morfar bodde der til han døde i 1981.
Mormor og morfar fikk 3 barn: onkel Åge i 1926, min mor i 1928 og onkel Hans i 1934. Mormor fikk dessverre leddgikt da hun var 37 år, og siste gang hun klarte å gå på egen hånd var i 1952 da mor og far giftet seg. Mitt minne av mormor er at hun sitter i rullestolen med et godt sjal rundt skuldrene, alltid takknemlig for det hun fikk være med på! Og det første vi gjorde da vi kom til Ellegårdsvej var alltid å løpe inn til henne og gi henne en klem. Hun døde i 1968, så morfar var enkemann i mange år.
Morfar var en engasjert og nysgjerrig mann! Han hadde alltid noe han ville vise, eller fortelle - og for oss barna kunne det iblant bli litt mye informasjon. Men, han lekte gjerne med oss eller fant på små konkurranser - som "hvem får den største solsikken", det kunne vi følge med på hele sommeren. Han lekte "sisten" med oss i hagen, og jeg husker enda forskrekkelsen da han snublet i sandkassa og datt så lang han var!
Morfar var lærer, og ble opptatt av elevene som ikke hadde mulighet til å dra på ferie. Han ønsket å gi disse et opphold på en feriekoloni, og startet dermed opp med denne aktiviteten i Danmark. Den første gangen leide han en redningsstasjon ved Vesterhavet i 1929, og etter hvert ble det bygget ut til 5 store kolonier med plass til ca 40-50 barn hver. Hvert opphold varte i 14 dager, så med 3 perioder ila sommeren var det 120-150 barn som kom på feriekoloni hver sommer. For denne innsatsen fikk han "fortjenestemedalje i gull", og den fikk han takket for i audiens hos kong Fredrik den 9.
Morfar reiste gjerne, og var ofte på besøk hos oss i Norge. Hans eldste sønn, onkel Åge, bosatte seg i Canada og senere USA - og han var på et par besøk hos dem også. I 1964 reiste han og mor på busstur i Jugoslavia. Morfar var også veldig gjestfri, og tok imot alle som ønsket å besøke ham med åpne armer. Han arrangerte aktiviteter for gjestene, så det var aldri et kjedelig øyeblikk! Han var aktiv helt til det siste, og i 1981 sovnet han inn i stolen sin, 83 år gammel.
Men, i 1977 feiret vi 80-årsdagen hans, og jeg avslutter innlegget med bilder fra begivenheten:
Bryllupet til mormor og morfar i 1924 |
Mormor og morfar fikk 3 barn: onkel Åge i 1926, min mor i 1928 og onkel Hans i 1934. Mormor fikk dessverre leddgikt da hun var 37 år, og siste gang hun klarte å gå på egen hånd var i 1952 da mor og far giftet seg. Mitt minne av mormor er at hun sitter i rullestolen med et godt sjal rundt skuldrene, alltid takknemlig for det hun fikk være med på! Og det første vi gjorde da vi kom til Ellegårdsvej var alltid å løpe inn til henne og gi henne en klem. Hun døde i 1968, så morfar var enkemann i mange år.
Morfar var en engasjert og nysgjerrig mann! Han hadde alltid noe han ville vise, eller fortelle - og for oss barna kunne det iblant bli litt mye informasjon. Men, han lekte gjerne med oss eller fant på små konkurranser - som "hvem får den største solsikken", det kunne vi følge med på hele sommeren. Han lekte "sisten" med oss i hagen, og jeg husker enda forskrekkelsen da han snublet i sandkassa og datt så lang han var!
Vesterhavsgården feriekoloni |
Morfar var lærer, og ble opptatt av elevene som ikke hadde mulighet til å dra på ferie. Han ønsket å gi disse et opphold på en feriekoloni, og startet dermed opp med denne aktiviteten i Danmark. Den første gangen leide han en redningsstasjon ved Vesterhavet i 1929, og etter hvert ble det bygget ut til 5 store kolonier med plass til ca 40-50 barn hver. Hvert opphold varte i 14 dager, så med 3 perioder ila sommeren var det 120-150 barn som kom på feriekoloni hver sommer. For denne innsatsen fikk han "fortjenestemedalje i gull", og den fikk han takket for i audiens hos kong Fredrik den 9.
Alltid på farten - alltid nysgjerrig! |
Morfar reiste gjerne, og var ofte på besøk hos oss i Norge. Hans eldste sønn, onkel Åge, bosatte seg i Canada og senere USA - og han var på et par besøk hos dem også. I 1964 reiste han og mor på busstur i Jugoslavia. Morfar var også veldig gjestfri, og tok imot alle som ønsket å besøke ham med åpne armer. Han arrangerte aktiviteter for gjestene, så det var aldri et kjedelig øyeblikk! Han var aktiv helt til det siste, og i 1981 sovnet han inn i stolen sin, 83 år gammel.
Men, i 1977 feiret vi 80-årsdagen hans, og jeg avslutter innlegget med bilder fra begivenheten:
Sang til jubilanten om morgenen 21.april |
Sangkoret (fra venstre: Anny, Hans Anker, tante Birgit,
Torben, pappa, mamma, Inger Elin og Karin)
|
Hanne og jeg ler - som vanlig! Og onkel Hans akkompagnerer ;-) |
Morfar koser seg! Mamma og Hans Anker forsyner seg av maten ;-) |
Morfar med svigerdøtre (tante Lise og tante Birgit) og datter (min mor)
|
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar