3.-9.februar 1975 (Detektimen)

Denne uken startet jeg på en ny aktivitet, nemlig folkedans. Jeg gikk der sammen med Edle, og jeg husker at vi var de yngste - kanskje ikke så rart! Jeg prøvde mye forskjellig på denne tiden, og var lite opptatt av å vinne eller bli best i noe. Drivkraften var å ha det gøy! Ellers ser det ut til at vinteren hadde kommet tilbake, med fint føre både for langrenn og slalåm.

Fra dagboken:

MANDAG (3.2): Edle med meg hjem. Satt barnevakt hos Heggen 12 kr.
TIRSDAG (4.2): Gikk bort for å passe Alexandra. Hun begynte å gråte. Mamma og pappa hadde bridge.
ONSDAG (5.2): Brev fra Sverre. For første gang på folkedans, Lærte 4 danser. Veldig gøy. Torskerogn og saftsuppe på skolekjøkken.
TORSDAG (6.2): Skidag. Gikk Sollihøgda-hjem. På spilling kl.17:30. Etter det på stuping. Orket ikke gjøre noe, trett!
FREDAG (7.2): Mamma syk. Jeg lagde middag. "Cannon" litt teit (Detektimen)
LØRDAG (8.2): Gikk på ski sammen med pappa til Solli. På stupinga. Ikke så gøy. Så på "tre kast", gøy.
SØNDAG (9.2): Gikk på ski fra Sollihøgda sammen med Heidi og Wivi, gøy! I bakken sammen med Heidi. Fint føre.

Detektimen

Detektimen på fredagene var et høydepunkt, og det var mange serier jeg likte godt! De vekslet på, så den samme serien ble ikke sendt to fredager på rad. Hele familien satt sammen og så på, og det var noen ganger skummelt - selv om det var ganske harmløse serier. Dette er serier jeg husker godt fra denne tiden:

Cannon

Cannon hadde sagt opp stillingen sin i LA-politiet for å bli privatdetektiv. Han tok seg godt betalt fra sine rike klienter, både for å ha råd til å leve sin ekstravagante livsstil med dyre biler og god mat, men også slik at de fattige klienten hans skulle slippe å betale så mye. Jeg kan ikke huske at dette var en favoritt.

McCloud

Sam McCloud var en marshall fra en liten by i New Mexico som ble sendt på et oppdrag i New York City. Med cowboyantrekk og ofte ridende på hest vekket han oppsikt i den urbane millionbyen New York. Jeg elsket å se på McCloud!

Columbo

Columbo var en rufsete fyr med lang frakk og sigar som kjørte rundt i en nedslitt bil. Vi fikk vite hvem morderen var på starten av hver episode, og spenningen lå i hvordan Columbo løste gåten. Han opptrådde på en klossete og klumsete måte slik at morderen i begynnelsen tror han har å gjøre med en dum og lettlurt etterforsker. På et punkt i episoden ble han stående og tenke, og kom tilbake med et spørsmål til - som gjerne løste gåten! Det var alltid god stemning i stua når Columbo var på skjermen!

Derrick og Harry Klein

Derrick hadde en trofast - og kjekk - assistent som het Harry Klein. Handlingen i en typisk Derrick-episode foregikk i de øvre samfunnslag, rammen var velstående borgere og smakfulle interiører. Med sin korrekte opptreden, høflige forhør og analytiske refleksjon, ble morderen redusert til en angrende synder, som tilsto uten at Derrick trengte å finne noen beviser. Derrick var alltid spennende, og en serie hele familien likte godt!