Nyttårsaften hadde vi besøk av mor og fars venner Astri, Bernt, Inger og Stian. Inger og Stian bodde i Nordhellinga, og deres sønn Mads var jevngammel med meg. Vi hadde det alltid gøy sammen, og denne nyttårsaften var ikke noe unntak ;-)
Mot slutten av uken drar Lars og Inger Elin tilbake til Trondheim og Susanne kommer hjem fra Sørlandet. Så da er det vel alt tilbake til normalen, og hverdagen starter i neste uke.
Utdrag fra dagboken:
MANDAG (29.12): Mor, far og jeg først til Anthonsen Sport og kjøpte skøyter til meg. Så til kontoret til far. Hos Arne og Bjørg om kvelden (Susanne ikke med)
TIRSDAG (30.12): Inger Elin, Lars, Susanne og jeg hos farmor og farfar. Alle sammen + mor og far på Nationaltheatret og så "vi bare spøker". Gøy.
ONSDAG (31.12): Susanne tok toget til Kristiansand (Tormod) kl.10. Sissel og jeg på Stovi og innviet skøytene våre. Jeg slo meg veldig. Astri, Bernt, Inger, Stian og Mads her om kvelden. Vi hadde det kjempegøy. La meg kl.3 (kvinneåret slutt)
TORSDAG (1.1): Mor, far og jeg gikk tur til den ene enden av Stovivann. Jeg gikk på skøyter til andre siden. Ble ferdige med puslespillet.
FREDAG (2.1): Tok 12-bussen til Sandvika. Jeg traff mor der. Jeg kjøpte betrekk til skøytene, 45 kr. Sissel og jeg gikk på skøyter sent. Vi puslet (Sissel og jeg).
LØRDAG (3.1): Jeg stod opp ved 14-tiden. Farmor og farfar kom. De hadde med seg film og fremviser. Gøy. Jeg var hos Sissel om kvelden.
SØNDAG (4.1): Lars og Inger Elin dro hjem med 15-toget. Mor og far hos Tove om kvelden. Susanne kom hjem fra Sørlandet.
Nyttårstalen 1976
 |
| Trygve Bratteli holder nyttårstalen 1.1.1976 |
Trygve Bratteli var statsminister fra 17.mars 1971-18.oktober 1972 og fra 16.oktober 1973-15.januar 1976. Han gikk altså av 14 dager etter at nyttårstalen i 1976 ble holdt. Han hadde tidligere vært både finansminister og samferdselsminister. Bratteli var født på Nøtterøy 11.januar 1910, og rakk å fylle 66 år før han gikk av som statsminister. Han døde 20.november 1984 i Oslo.
1.januar 1976: Hva handlet nyttårstalen om?
Internasjonal økonomisk krise
"Den internasjonale økonomiske krisen har etter hvert fått mer følbare virkninger for Norge. Likevel kom vårt land vel gjennom det året vi nettopp er ferdige med. De land som samarbeider i OECD - Vest-Europa, Nord-Amerika og Japan - hadde i 1975 totalt sett en nedgang i produksjonen. I Norge økte den totale produksjonen med 3,6 prosent. De personlige inntekter etter prisstigning og skatter økte betydelig. Og arbeidsløsheten hos oss er vesentlig mindre enn i andre vestlige land."
Inflasjonsbølge
"Men fra 1972-1973 satte det internasjonalt inn en inflasjonsbølge av flerdobbelt styrke. I enkelte industriland kom den opp i 15-20 prosent prisstigning i året. En slik bølge skaper med rette store bekymringer, særlig hvis den varer gjennom flere år."
"I første omgang har vi her stillet oss den begrensede oppgave å trygge en økt realinntekt, og uten å svekke vår utenlandske konkurranseevne slik at vi setter arbeidsplassene i fare. Her har vi de siste par årene hatt gode resultater."
Nedsettelse av arbeidstiden
"Det er fastlagt at det i 1976 vil bli gjennomført en alminnelig nedsettelse av arbeidstiden fra 42,5 til 40 timer i uka"
Samordning av inntektsoppgjøret
"Et slikt samordnet oppgjør krever en aktiv innsats både av den politiske ledelse og av de store interesseorganisasjonene. Det ser ut til at en slik vilje nå er til stede. Ingen gruppe behøver å bli lurt i et slikt oppgjør. Alle grupper er sterkt organiserte."
Internasjonalt
"Den perioden vi nå lever i er internasjonalt ikke preget av de store kriger. Men det er mange spenninger og uro rundt i verden. De mest akutte problemer synes å knytte seg til økonomien mer enn til den konvensjonelle sikkerhetspolitikken."
Arbeidsløshet
"Selv om arbeidsløsheten i vårt land de siste måneder har vært meget liten sett i internasjonal sammenheng er den større enn det vi kan akseptere som normalt. Det er særlig grunn til å gi akt på tegn til at unge mennesker møter et stengt samfunn. Min generasjon var ung i en periode da samfunnet ikke gav den arbeidsplasser. Det er noe som ikke må gjentas i vår tid."
Demokratisering i Europa
"Vi går inn i det nye året med håp tent om bedre forhold i flere land hvor diktatur og rettsløshet har hersket - delvis i lange tider."
"Sterke krefter arbeidet både i Hellas og i Tyrkia for å utvikle et moderne politisk demokrati. Før den ble satt utenfor hadde den greske militærjunta utløst den bitre politiske krisen på Kypros."
"Portugal hadde siste året unngått mange politiske vansker om alle krefter der hadde godtatt det politiske grunnlag som ble klarlagt ved valget av den grunnlovgivende forsamling. Både i Portugal og Spania er det bare demokratiske valg som kan gi grunnlaget for demokrati og rettssikkerhet."
Fremmedarbeidere
"Vi feiret i 1975 på begge sider av havet minnet om de 800.000 som dro fra Norge til et annet kontinent."
"Røttene til Norge kan nå gå flere generasjoner tilbake, men etterkommerne er stolte av sin opprinnelse."
"La oss ha dette i minne i vår holdning til fremmedarbeidere i Norge. Fra fjernere land er det ikke mange. Det er færre enn det er nordmenn som er fremmed-arbeidere i Sverige. Våre 800.000 reiste stort sett med to tomme never. Det var ikke de velstående eller etablerte som emigrerte. Det er heller ikke de som kommer til oss. La oss møte dem slik vi ville at Amerika skulle møte våre emigranter"
Fremtiden
"I lengre perspektiv kan vi gå til vårt virke med en optimistisk vurdering av dette landets fremtid. Denne optimisme kan vi grunne på det vi vet om hva generasjoner før oss har gjort ut av et land som ble oppfattet som fattig, og som var fattig.
I dag er Norge et av verdens rikeste land. Det har en framtid med enda større muligheter enn de som i dag er utnyttet."
"Og så hilser vi alle hverandre med det gamle ønsket: Godt nyttår!"
Kilder:
Regjeringen.no: Statsministerens nyttårstale 1976
NRK: Statsministerens nyttårstale 1976
Store Norske Leksikon: Trygve Bratteli
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar