Jeg hadde lagt meg kl.06:15 på nyttårsaften, så det var kanskje ikke så rart at jeg sov lenge 1.januar ;-) Denne uken var jeg tre ganger på kino, og filmene fikk følgende kommentar: "Ganske Ok" (Venninner), "Fin!" (Himmelen kan vente) og "Ganske fin" (Den rosa panteren tar hevn) - nesten som terningskast :-) Skolen begynte igjen, så nå venter siste halvår i 2.klasse på Stabekk gymnas.
Utdrag fra dagboken:
Utdrag fra dagboken:
MANDAG (1.1): Sov lenge!! Mor hentet meg ved 17-tiden. Lars og Inger Elin dro hjem med nattoget.
TIRSDAG (2.1): Jeg dro til Bente. Vi var på kino om kvelden og så "Venninner". Ganske Ok. Overnattet. Susanne kom (hjem)
ONSDAG (3.1): Bente og jeg dro til byen. Laget pizza til middag. Mor, far og Susanne hos farfar. Ble med dem hjem igjen,
TORSDAG (4.1): Begynte på skolen. Kjedelig! På Sportshuset. Susanne og jeg på kino etterpå, og så "Himmelen kan vente". Fin!
FREDAG (5.1): Spilte volleyball i gymmen. Kjersti og jeg skulle egentlig på kino, men så endte vi på Ridderhallen. Traff Hans Møller.
LØRDAG (6.1): Sov lenge. Mor og far i byen. Mor, far, Susanne, Kjersti og meg på kino og så "Den rosa panteren tar hevn". Ganske fin.
SØNDAG (7.1): Sov lenge. Gjorde lekser. Gjorde ikke noe spesielt ellers. Susanne hos Nanette hele dagen.
 |
| Odvar Nordli holder nyttårstalen 1.januar 1979 |
Nyttårstalen 1979
Da skulle Odvar Nordli igjen holde nyttårstalen, som han gjorde i 1977 og 1978. Jeg syntes talen han holdt 1.januar 1978 var litt kjedelig, så la oss se hva han omtaler og skriver om i 1979 (og om den er mer spennende enn fjorårets tale...)
Gode landsmenn
For oss alle ble 1978 det året da vi sterkere enn tidligere fikk føle virkningene av en verdensøkonomi ute av balanse.
Inntektsnivå og arbeidsløshet
Norske varer er ofte gode varer. Men når det blir mye dyrere enn konkurrentenes, får vi solgt for lite. Arbeidsplassene kommer i fare og vår evne til å betale for vårt forbruk skrumper inn.
Her ligger en av de største utfordringene vi har foran oss. Det må finnes en annen løsning på dette problemet enn å kaste titusener ut i arbeidsløshet.
Vi må inntil videre flate ut på det inntektsnivå vi nå har. Vi må sammen klare å bringe produksjonsomkostningene nedover, slik at vi igjen kan selge våre varer og betale for det vi bruker her i landet.
Dette er ikke noe dramatisk offer for å holde massearbeidsløshet utenfor landets grenser. Det vi sikter mot er å bevare en av verdens høyeste levestandarder.
Oppsummering av 1970-årene
I dag begynner vi på det siste av 1970-årene. Hva vil ettertida kalle dette tiåret?
Det var årene hvor den lange internasjonale vekstperioden ble brutt, hvor vi synes å ha kommet inn i en økonomisk mer urolig tid.
Det var også årene hvor miljøproblemene rykket oss nærmere. Ren luft, rent vann og frie arealer har alltid vært oppfattet som overskuddsgoder i Norge. Nå har vi måttet erkjenne at også vi må husholdere med dem.
De første merkbare innslag av utviklingslandene som konkurransekraftige produsenter hører nok også med til 1970-årene. I vårt eget land har vi i store trekk kunnet føre videre vår velstandsutvikling gjennom dette tiåret. Mengden av vår samlede produksjon vil sannsynligvis gå opp med nær 50 prosent. Kjøpekraften av den gjennomsnittlige timefortjeneste i industrien vil i 1979 trolig ligge rundt 40 prosent høyere enn i 1969. Midt i våre bekymringer for arbeidsmarkedet kan det også være på sin plass å feste seg ved at sysselsettingen i 1979 vil være cirka 150 000 flere årsverk enn i 1969.
Hvilke oppgaver vil prege det nye tiåret?
I en urolig verden må vi stå sammen i vilje til vern om vår egen frihet og suverenitet. Vi må samtidig evne å overbevise om at vårt forsvar ikke er rettet mot noen.
Vi må lære å bruke de rike naturressursene vi rår over på en slik måte at de blir til beste for alle i landet. Vi må tilføre vårt arbeidsliv kapital, produksjonsmuligheter og nye impulser til vekst. Selv om vi har nådd langt i vår fordeling av godene, står enda mye ugjort.
Demokratiet må utvikles videre i arbeidsliv og økonomisk liv. Midt i vårt arbeid for å verne om miljø og ressurser må vi ikke overse den viktigste av alle ressurser, nemlig mennesket selv. Et liv uten arbeid har liten mening.
Vi kan med rette være stolte av det velferdssamfunnet som vi i fellesskap har bygd opp i Norge. Vi mener med dette å ha fjernet det meste av den sosiale nød og utrygghet. Men vi verken kan eller bør gå så langt at vi fjerner motivet for den enkeltes egen innsats for seg selv og for sine nærmeste.
Til alle jeg har møtt gjennom radio og fjernsyn i kveld: Et godt nytt år!
Kilder:
Regjeringen.no: Nyttårstale Odvar Nordli 1979
NRK: Nyttårstale Odvar Nordli 1979
Gode landsmenn
For oss alle ble 1978 det året da vi sterkere enn tidligere fikk føle virkningene av en verdensøkonomi ute av balanse.
Inntektsnivå og arbeidsløshet
Norske varer er ofte gode varer. Men når det blir mye dyrere enn konkurrentenes, får vi solgt for lite. Arbeidsplassene kommer i fare og vår evne til å betale for vårt forbruk skrumper inn.
Her ligger en av de største utfordringene vi har foran oss. Det må finnes en annen løsning på dette problemet enn å kaste titusener ut i arbeidsløshet.
Vi må inntil videre flate ut på det inntektsnivå vi nå har. Vi må sammen klare å bringe produksjonsomkostningene nedover, slik at vi igjen kan selge våre varer og betale for det vi bruker her i landet.
Dette er ikke noe dramatisk offer for å holde massearbeidsløshet utenfor landets grenser. Det vi sikter mot er å bevare en av verdens høyeste levestandarder.
Oppsummering av 1970-årene
I dag begynner vi på det siste av 1970-årene. Hva vil ettertida kalle dette tiåret?
Det var årene hvor den lange internasjonale vekstperioden ble brutt, hvor vi synes å ha kommet inn i en økonomisk mer urolig tid.
Det var også årene hvor miljøproblemene rykket oss nærmere. Ren luft, rent vann og frie arealer har alltid vært oppfattet som overskuddsgoder i Norge. Nå har vi måttet erkjenne at også vi må husholdere med dem.
De første merkbare innslag av utviklingslandene som konkurransekraftige produsenter hører nok også med til 1970-årene. I vårt eget land har vi i store trekk kunnet føre videre vår velstandsutvikling gjennom dette tiåret. Mengden av vår samlede produksjon vil sannsynligvis gå opp med nær 50 prosent. Kjøpekraften av den gjennomsnittlige timefortjeneste i industrien vil i 1979 trolig ligge rundt 40 prosent høyere enn i 1969. Midt i våre bekymringer for arbeidsmarkedet kan det også være på sin plass å feste seg ved at sysselsettingen i 1979 vil være cirka 150 000 flere årsverk enn i 1969.
Hvilke oppgaver vil prege det nye tiåret?
I en urolig verden må vi stå sammen i vilje til vern om vår egen frihet og suverenitet. Vi må samtidig evne å overbevise om at vårt forsvar ikke er rettet mot noen.
Vi må lære å bruke de rike naturressursene vi rår over på en slik måte at de blir til beste for alle i landet. Vi må tilføre vårt arbeidsliv kapital, produksjonsmuligheter og nye impulser til vekst. Selv om vi har nådd langt i vår fordeling av godene, står enda mye ugjort.
Demokratiet må utvikles videre i arbeidsliv og økonomisk liv. Midt i vårt arbeid for å verne om miljø og ressurser må vi ikke overse den viktigste av alle ressurser, nemlig mennesket selv. Et liv uten arbeid har liten mening.
Vi kan med rette være stolte av det velferdssamfunnet som vi i fellesskap har bygd opp i Norge. Vi mener med dette å ha fjernet det meste av den sosiale nød og utrygghet. Men vi verken kan eller bør gå så langt at vi fjerner motivet for den enkeltes egen innsats for seg selv og for sine nærmeste.
Til alle jeg har møtt gjennom radio og fjernsyn i kveld: Et godt nytt år!
Kilder:
Regjeringen.no: Nyttårstale Odvar Nordli 1979
NRK: Nyttårstale Odvar Nordli 1979
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar