29.01.2017

26.januar-1.februar 1976 (Jan Eggum)

Det var tydeligvis godt med snø denne uken, for Sissel og jeg dynket hverandre - og baste i snøen. Men, vi var verken på skitur eller i bakken - så det var kanskje ikke så mye allikevel?

Vi kjøpte 2 plater denne uka, en med Jacques Brel ("Jacques Brel er her ikveld og bur bra i Paris" som vi så på teatret i forrige uke) og jeg kjøpte min første plate med Jan Eggum. Mer om Jan Eggum lenger ned.

Utdrag fra dagboken:

MANDAG (26.1): Så film om edderkopp på skolen. Susanne og jeg gikk en liten tur til kiosken. Olsenbanden på TV. Kjempegøy.
TIRSDAG (27.1): Apparater i gymmen. Sissel og jeg dynket hverandre på veien hjem. Baste om kvelden. Så film på skolen.
ONSDAG (28.1): Strikket på genseren på skolen. På basketball på Valler med Inger og Brit. Kjempegøy. Mor og far på konsert.
TORSDAG (29.1): Filte på hornet. Engelskprøve. Fikk igjen engelsk stil M/M+. "Herskap og tjenere" meget sørgelig fordi Emily tok selvmord
FREDAG (30.1): Lekseprøve i kristendom. Dro til byen og møtte mor. Kjøpte plate med Jan Eggum og blå høyhalset genser. På diskotek. Gøy.
LØRDAG (31.1): Hele familien til byen for å kjøpe Jacques Brel-platen. Strømmen gikk halvveis i 1,5 time. Siste Tittelytt på TV.
SØNDAG (1.2): Stod opp meget sent. "Huset på prærien" ganske fin.


Jan Eggum sin første plate gitt ut høsten 1975

Jan Eggum

Jeg kjøpte min første plate med Jan Eggum denne uken - og det ble ikke min siste!

Jan Eggum ga ut sin første plate ("Jan Eggum") høsten 1975, og i den forbindelse opptrådte han i et TV-program på NRK. Jeg er ganske sikker på at sangene han sang var "Kjære halvbror" og "Din sang - min vise" - og jeg falt pladask!

Jan Eggum var på dette tidspunktet 24 år, og "det vakte stor oppsikt at en ung mann kom med en plate full av dypsindige, reflekterte og til dels ambisiøse sanger." Han var veldig produktiv, og ga ut 4 plater til på 70-tallet. Han skrev også musikk og tekster (blant annet "En natt forbi") til Wenche Myhre's plate "Wenche" som  ble spilt inn sommeren 1976 og for denne fikk Wenche Spellemannsprisen 1976. Jan Eggum fikk sin første spellemannspris 1977 som "Årets opphavsmann", og han har senere fått den 3 ganger til (1979 - "Viser", 1999 - "Viser og viserock", 2011 - "Juryens hederspris").

Jan Eggum har skrevet fantastisk flott musikk og jeg har hørt mye på ham gjennom årene, og jeg har vært på flere konserter - så man kan vel si at jeg har vært en trofast fan siden jeg kjøpte min første plate 30.januar 1976 :-)

Wenche Myhre og Jan Eggum

Kilder:
Rockipedia: Jan Eggum

22.01.2017

19.-25.januar 1976 (Jacques Brel)

Endelig var storeheisen i Kirkerudbakken i gang! Men, jeg var jo ikke i bakken hele uken - det var egentlig litt rart. Jeg ser at det ble byttet og ordnet med frimerker, både med Sissel, Trine B og Susanne. Jeg spilte basketball og så på TV - og hele familien var på Det Norske Teatret (se mer om dette under).

Utdrag fra dagboken:

MANDAG (19.1): Storeheisen begynte å gå! Kondisjonsrunde i gymmen. Jeg var daff da jeg kom hjem. Filmen om noe biljard var kjedelig. Vi gikk heller og la oss.
TIRSDAG (20.1): Basket i gymmen. Jeg var hos Sissel og byttet frimerker. Mor og far hadde bridge.
ONSDAG (21.1): 35,72 i renter! Hele familien på Jaques Brel med Tone Ringen, Sølvi Wang, Lars Klevstrand og Lasse Kolstad.
TORSDAG (22.1): Filte på hornet på skolen. Skrev brev til Vivi (mors venninne i Danmark). Ryddet på rommet. "Herskap og tjenere" på TV.
FREDAG (23.1): Sissel og jeg dro til byen og hentet bildene på A-foto. Jeg og Inger på basketball på Valler. Kom hjem til detektimen.
LØRDAG (24.1):Jeg møtte Trine B på halvveien til oss. Vi byttet frimerker her. La meg kl.24. Tittelytten ganske bra,
SØNDAG (25.1): Stod opp sent. Susanne og jeg ordnet med frimerker. Mor og jeg på "That's Entertainment". Susanne hadde Berit her.


Lars Klevstrand, Sølvi Wang, Tone Ringen og Lasse Kolstad

Jacques Brel

Vi så en forestilling denne uken som het "Jacques Brel er her ikveld og bur bra i Paris" på Det Norske Teatret. Vi likte den kjempegodt, og vi kjøper platen i neste uke - og den ble spilt mye hjemme!

Men, hvem var egentlig Jacques Brel? Han ble født i Belgia i 1929, og ble betegnet som "en gåtefull mann og en intens artist, som etterlot seg hundrevis av poetiske sanger, i dag innspilt på alle verdens språk; som viser, jazz eller pop". Han døde av lungekreft på en av i Marquesas-øyene i Stillehavet i 1978.

Jacques Brel

Her er to kjente sanger han har skrevet melodien til:


"If you go away"

Sangen ble skrevet av Jacques Brel og het "Ne me quitte pas". Den ble oversatt til engelsk av Rod McKuen, og er spilt inn av mange kjente artister som f.eks. Marlene Dietrich, Dusty Springfield, Shirley Bassey, Tom Jones, Lill Lindfors, Frank Sinatra, Neil Diamond, Julio Iglesias, Cyndi Lauper, Barbra Streisand og Terry Jacks.

Sangen med Terry Jacks lå på VG-lista i 14 uker i 1974 (4 uker som nr.1).

"If you go away" med Terry Jacks


"Seasons in the sun"

Denne sangen ble også skrevet av Jacques Brel og oversatt til engelsk av Rod McKuen. På fransk het den "Le Moribond". Terry Jacks spilte den inn i 1973, og i 1974 ble den en stor hit over hele verden!

Sangen lå på VG-lista i 24 uker i 1974 (12 uker som nr.1).

"Seasons in the sun" med Terry Jacks


Aftenposten: Slagerparade med Brel (2011)
Wiki: Jacques Brel
Wiki: If you go away
Wiki: Seasons in the sun

15.01.2017

12.-18.januar 1976 (Vintersport)

Jeg gikk i 8.klasse, og det betød at vi skulle på arbeidsuke. Denne uken grublet jeg over hva jeg ville, og det endte med at jeg valgte Postvesenets brevavdeling. Om noen uker får vi høre mer om det.

Kirkerudbakken åpnet endelig, så det hadde tydeligvis vært en mild og snøfattig vinter så langt.

Utdrag fra dagboken:

MANDAG (12.1): Stikkball i gymmen. Susanne og jeg gikk tur rundt Ringi. Pappa kom sent hjem. Filmen "Kom tilbake lille Sheba" var sørgelig og kjempefin!
TIRSDAG (13.1): Jeg var så trett. Grublet hele dagen på hva jeg ville i arbeidsuken. Susanne hos Bjørg. Strømmen gikk i to timer.
ONSDAG (14.1): Jeg skal på Postvesenets brevavdeling i arbeidsuken. Vi så film i 2,5 timer, kjempegøy. Så en fra da Lars var baby.
TORSDAG (15.1): Begynte på noe med horn på sløyden. Susanne hos Berit. Mor, far og jeg på "Elle" i Lommedalen. "Herskap og tjenere" på TV.
FREDAG (16.1): Skulket gymmen. Ordnet med frimerkene. Kojak i detektimen. Endelig week-end!
LØRDAG (17.1): Sissel og jeg i bakken for første gang. Det var bare lilleheisen som gikk (1 kr). Susanne var ikke hjemme om kvelden.
SØNDAG (18.1): Så på NM 30 km herrer på TV. Formo vant (hurra). Susanne og jeg gikk en liten tur etterpå.

Vintersport

Vi drev med mye forskjellig om vinteren, og i det siste har det vært skøyter som har stått i sentrum. Sissel og jeg dro gjerne til Stovivannet, som var i gangavstand fra oss. Jeg kan ikke huske at vi traff så veldig mange andre som gikk på skøyter der, så vi hadde det nok stort sett for oss selv. Vi kunne også gå på skøyter på Kadettangen, men da var vi avhengige av å ta buss eller bli kjørt.

Vi gikk også mye på ski, vi hadde jo Vestmarka rett utenfor døra. Det hendte vi gikk til Vestmarksetra etter skolen, men det var helst i helgene vi var på skitur. Da gikk vi hjemmefra til Gupu eller Furuholmen (eller lenger innover), eller vi ble kjørt til Sollihøgda og gikk hjem derfra. Vi kunne også ha Sollihøgda som utgangspunkt, og gå til Sørsetra, Løvlia etc. Jeg likte aller best turen hjem fra Sollihøgda!

Vi bodde rett ved siden av Kirkerudbakken, så der var vi selvsagt ofte. Denne uken åpnet bakken, men bare med lilleheisen. Jeg tror de hadde snøkanoner, men de var avhengige av kuldegrader. Jeg kunne se ned i bakken fra vinduet hjemme, og sjekke hvor mye kø det var. Så tok vi på skiene utenfor huset, og kjørte ned. Når vi skulle hjem tok vi heisen til toppen, og kjørte hjem gjennom skogen.

Jeg har ikke veldig mange bilder med "vintersport" som motiv, så jeg må bruke bildene fra et skirenn i 1972:

Heidi og jeg etter et skirenn i 1972

Full fart for Jutul!


Kilder:
Wiki Stovivannet

08.01.2017

5.-11.januar 1976 (ABBA)

Skolen er i gang igjen, og denne uken kommer det snø! Vi begynte med nynorsk på skolen og det er første komikveld på TV. Jeg har prøvd å søke på nettet etter informasjon om komikveld (f.eks. hvilke serier så vi på i 1976), men der er det lite spor av denne onsdags-underholdningen.

Tittelytten gikk på TV, og der har jeg funnet følgende på nettet:

Seriebeskrivelse
Norsk underholdning. En felles lørdagslek for radio og fjernsyn med diverse overraskende konkurranse-innslag. Ved Rolf Kirkvaag og Johnny Bergh.

Episodebeskrivelse (10.1.1976)
Radio- og TV-lek med fire landsdeler. I dag: Midt-Norge og Øst-Norge. Stikkord er kjæledyr, brudepar og kjappleik. Lokale programledere er Magne Finslo i Kongsberg og Andreas Lunnan i Steinkjer. Ola Stenvaagnes og Halvor Kleppen er bortkomne reportere. Ellers medvirker blant andre Leif Juster og Sigurd Jansens orkester.

Utdrag fra dagboken:

MANDAG (5.1): Første snø! Sissel og jeg gikk på stompeski. Så lysbilder her. Hos Sissel etterpå. Vi tok ned juletreet. Sissel var her og så film.
TIRSDAG (6.1): Første skoledag, kjedelig. Lånte "ABBA"-platen av Heidi. Sissel var her om kvelden. Jeg var veldig trett.
ONSDAG (7.1): Vi begynte med nynorsk på skolen. Jeg måket litt snø. Mor og far hos Blyberg og spilte bridge. Første komi-kveld på TV. Puslet på nytt puslespill.
TORSDAG (8.1): Vi forsov oss. Hele klassen satt igjen en time. Begynte å rekke opp den gule og brune genseren. Fikk julegaver fra Canada. Mildvær.
FREDAG (9.1): Sissel og jeg dro til byen etter skolen. Vi var på A-magasinet og så på alle bildene fra leirskolen. Faren til Sissel hentet oss hos Siv.
LØRDAG (10.1): Ble med Sissel, moren og faren til Stabekk. Begynte på genser. Tittelytten på TV. Jeg prøvde å ringe inn, gikk ikke. Snø!
SØNDAG (11.1): Pappa kjørte Sissel og meg til Sollihøgda. Vi gikk på ski til Sørsetra.

ABBA

ABBA var populære! De vant jo Melodi Grand Prix i 1974, og ble da kjent i Norge. De hadde gitt ut platen "Ring Ring" i 1973, de ga ut "Waterloo" i 1974 og platen "ABBA" 21.april 1975. Albumet "ABBA" lå 56 uker på VG-listen, og endte med 1.plass som beste plassering. Den største hiten på platen var "Mamma Mia", men den inneholdt også andre sanger som ble super-hits: "S.O.S" og "I do, I do, I do, I do".

Agneta Fältskog (25) var på dette tidspunktet i 1976 gift med Björn Ulvaeus (30), og de hadde datteren Linda (2 år). Anni-Frid Lyngstad (30) og Benny Andersson (29) var enda ikke gift (de giftet seg i 1978).


"ABBA" gitt ut i 1975

ABBA i 1976

Björn og Agneta med datteren Linda

Anni-Frid og Benny i 1976


Kilder:
Tittelytten 10.1.1976
Wiki: ABBA

01.01.2017

29.desember 1975 - 4.januar 1976 (Nyttårstalen 1976)

Denne uken er det romjul, nyttårsaften og starten på 1976! Hele familien var på Nationaltheatret og så "Vi bare spøker". Per Aabel var med i den oppsetningen, og han var på det tidspunktet 73 år. Han ble jo en gammel mann, og døde i 1999 som 97-åring.

Nyttårsaften hadde vi besøk av mor og fars venner Astri, Bernt, Inger og Stian. Inger og Stian bodde i Nordhellinga, og deres sønn Mads var jevngammel med meg. Vi hadde det alltid gøy sammen, og denne nyttårsaften var ikke noe unntak ;-)

Mot slutten av uken drar Lars og Inger Elin tilbake til Trondheim og Susanne kommer hjem fra Sørlandet. Så da er det vel alt tilbake til normalen, og hverdagen starter i neste uke.

Utdrag fra dagboken:

MANDAG (29.12): Mor, far og jeg først til Anthonsen Sport og kjøpte skøyter til meg. Så til kontoret til far. Hos Arne og Bjørg om kvelden (Susanne ikke med)
TIRSDAG (30.12): Inger Elin, Lars, Susanne og jeg hos farmor og farfar. Alle sammen + mor og far på Nationaltheatret og så "vi bare spøker". Gøy.
ONSDAG (31.12): Susanne tok toget til Kristiansand (Tormod) kl.10. Sissel og jeg på Stovi og innviet skøytene våre. Jeg slo meg veldig. Astri, Bernt, Inger, Stian og Mads her om kvelden. Vi hadde det kjempegøy. La meg kl.3 (kvinneåret slutt)
TORSDAG (1.1): Mor, far og jeg gikk tur til den ene enden av Stovivann. Jeg gikk på skøyter til andre siden. Ble ferdige med puslespillet.
FREDAG (2.1): Tok 12-bussen til Sandvika. Jeg traff mor der. Jeg kjøpte betrekk til skøytene, 45 kr. Sissel og jeg gikk på skøyter sent. Vi puslet (Sissel og jeg).
LØRDAG (3.1): Jeg stod opp ved 14-tiden. Farmor og farfar kom. De hadde med seg film og fremviser. Gøy. Jeg var hos Sissel om kvelden.
SØNDAG (4.1): Lars og Inger Elin dro hjem med 15-toget. Mor og far hos Tove om kvelden. Susanne kom hjem  fra Sørlandet.

Nyttårstalen 1976


Trygve Bratteli holder nyttårstalen 1.1.1976

Trygve Bratteli var statsminister fra 17.mars 1971-18.oktober 1972 og fra 16.oktober 1973-15.januar 1976. Han gikk altså av 14 dager etter at nyttårstalen i 1976 ble holdt. Han hadde tidligere vært både finansminister og samferdselsminister. Bratteli var født på Nøtterøy 11.januar 1910, og rakk å fylle 66 år før han gikk av som statsminister. Han døde 20.november 1984 i Oslo.

1.januar 1976: Hva handlet nyttårstalen om?


Internasjonal økonomisk krise
"Den internasjonale økonomiske krisen har etter hvert fått mer følbare virkninger for Norge. Likevel kom vårt land vel gjennom det året vi nettopp er ferdige med. De land som samarbeider i OECD - Vest-Europa, Nord-Amerika og Japan - hadde i 1975 totalt sett en nedgang i produksjonen. I Norge økte den totale produksjonen med 3,6 prosent. De personlige inntekter etter prisstigning og skatter økte betydelig. Og arbeidsløsheten hos oss er vesentlig mindre enn i andre vestlige land."

Inflasjonsbølge
"Men fra 1972-1973 satte det internasjonalt inn en inflasjonsbølge av flerdobbelt styrke. I enkelte industriland kom den opp i 15-20 prosent prisstigning i året. En slik bølge skaper med rette store bekymringer, særlig hvis den varer gjennom flere år."

"I første omgang har vi her stillet oss den begrensede oppgave å trygge en økt realinntekt, og uten å svekke vår utenlandske konkurranseevne slik at vi setter arbeidsplassene i fare. Her har vi de siste par årene hatt gode resultater."

Nedsettelse av arbeidstiden
"Det er fastlagt at det i 1976 vil bli gjennomført en alminnelig nedsettelse av arbeidstiden fra 42,5 til 40 timer i uka"

Samordning av inntektsoppgjøret
"Et slikt samordnet oppgjør krever en aktiv innsats både av den politiske ledelse og av de store interesseorganisasjonene. Det ser ut til at en slik vilje nå er til stede. Ingen gruppe behøver å bli lurt i et slikt oppgjør. Alle grupper er sterkt organiserte."

Internasjonalt
"Den perioden vi nå lever i er internasjonalt ikke preget av de store kriger. Men det er mange spenninger og uro rundt i verden. De mest akutte problemer synes å knytte seg til økonomien mer enn til den konvensjonelle sikkerhetspolitikken."

Arbeidsløshet
"Selv om arbeidsløsheten i vårt land de siste måneder har vært meget liten sett i internasjonal sammenheng er den større enn det vi kan akseptere som normalt. Det er særlig grunn til å gi akt på tegn til at unge mennesker møter et stengt samfunn. Min generasjon var ung i en periode da samfunnet ikke gav den arbeidsplasser. Det er noe som ikke må gjentas i vår tid."

Demokratisering i Europa
"Vi går inn i det nye året med håp tent om bedre forhold i flere land hvor diktatur og rettsløshet har hersket - delvis i lange tider."

"Sterke krefter arbeidet både i Hellas og i Tyrkia for å utvikle et moderne politisk demokrati. Før den ble satt utenfor hadde den greske militærjunta utløst den bitre politiske krisen på Kypros."

"Portugal hadde siste året unngått mange politiske vansker om alle krefter der hadde godtatt det politiske grunnlag som ble klarlagt ved valget av den grunnlovgivende forsamling. Både i Portugal og Spania er det bare demokratiske valg som kan gi grunnlaget for demokrati og rettssikkerhet."

Fremmedarbeidere
"Vi feiret i 1975 på begge sider av havet minnet om de 800.000 som dro fra Norge til et annet kontinent."

"Røttene til Norge kan nå gå flere generasjoner tilbake, men etterkommerne er stolte av sin opprinnelse."

"La oss ha dette i minne i vår holdning til fremmedarbeidere i Norge. Fra fjernere land er det ikke mange. Det er færre enn det er nordmenn som er fremmed-arbeidere i Sverige. Våre 800.000 reiste stort sett med to tomme never. Det var ikke de velstående eller etablerte som emigrerte. Det er heller ikke de som kommer til oss. La oss møte dem slik vi ville at Amerika skulle møte våre emigranter"

Fremtiden
"I lengre perspektiv kan vi gå til vårt virke med en optimistisk vurdering av dette landets fremtid. Denne optimisme kan vi grunne på det vi vet om hva generasjoner før oss har gjort ut av et land som ble oppfattet som fattig, og som var fattig.
I dag er Norge et av verdens rikeste land. Det har en framtid med enda større muligheter enn de som i dag er utnyttet."

"Og så hilser vi alle hverandre med det gamle ønsket: Godt nyttår!"


Kilder:
Regjeringen.no: Statsministerens nyttårstale 1976
NRK: Statsministerens nyttårstale 1976
Store Norske Leksikon: Trygve Bratteli