26.01.2020

22.-28.januar 1979 (Volvo-avtalen)

Per kom og regnet hos meg tirsdag, og Kjersti kom på søndag. Koselige besøk begge to!

Kjersti og jeg var på Ridderhallen igjen, og hadde det "Rågøy!" For Kjersti endret denne kvelden livet hennes, men det visste hun ikke da ;-)

Utdrag fra dagboken:

MANDAG (22.1): Engelskprøve. Jobbet 4,5 timer. Filmen "Cabaret" var fin!
TIRSDAG (23.1): Per var her om kvelden og regnet. Vi gikk en tur. Han kjørte meg til volleyballen. Hoel kjørte oss hjem.
ONSDAG (24.1): Mor og far på konsert. Jeg lagde sjokoladeboller.
TORSDAG (25.1): Mor og far hos farfar. Jeg begynte litt på stilen.
FREDAG (26.1): På ekskursjon til Sjølyst (Energia). Kjersti og jeg på Ridderhallen. Rågøy! Bussen gikk tom for diesel på vei hjem.
LØRDAG (27.1): Mor, far og jeg i byen først og bestilte rullgardin. Jeg jobbet. Hos Ingrid om kvelden. Vi var borte hos Eva. Marianne var der også. Mor og far hos Tove.
SØNDAG (28.1): Sov lenge. Kjersti kom og regnet. Gjorde ikke noe særlig spesielt ellers.



NORSK VOLVO
Norge skulle få 40 prosent av Volvo og svenskene  andeler i Nordsjøen. 
Volvos småaksjonærer hadde ingen tro på at Norge skulle finne olje og sa nei.


Volvo-avtalen

Volvo-sjef Pehr G Gyllenhammars ord d.26.januar 1979 da han måtte konstatere at kampen for Volvo-avtalen var tapt: "Aksjeeierne har sagt nei til å endre Volvos selskapsform".

De Volvo-aksjonærene som hadde bundet seg til å svare nei representerte 40% av de anmeldte aksjer, så det nødvendige 2/3 flertall for endringene i selskapet kunne dermed ikke oppnås.

Jeg skrev et innlegg om Volvo-avtalen i mai 1978, og da visste man ikke hva Volvo-aksjonærene ville si. Man antok at Norge ville gå inn i Nordens største industrikonsern med en eierandel på 40 prosent.

I Hvem Hva Hvor 1980 får saken en helside med overskriften "Aksjonærene veltet Volvo-avtalen". Der står det at det var uansett usikkert om avtalen - og til syvende og sist Odvar Nordlis regjering - ville ha overlevet møtet med en særdeles kritisk opposisjon i Stortinget. Denne konfrontasjonen ble nå unngått pga aksjonærenes nei til avtalen.

Videre står det: "I kjølvannet av den hektiske industridebatt som hadde utfoldet seg i begge land, oppsto en ny, ganske opphetet debatt om private aksjonærers rett til å gå på tvers av ønskene til både ledelse og de ansatte i et selskap, så vel som landets regjering."


Tegning i Hvem Hva Hvor 1980

Men, det var vel godt for Norge at aksjonærene sa nei :-)

Kilde:
Hvem Hva Hvor 1980 (s.194)
Da Volvo tapte 700 milliarder på nei til norsk olje


19.01.2020

15.-21.januar 1979 (Disney-klassikere)

Denne uken hadde jeg besøk av Per fra klassen for å regne fysikk. Det ble flere slike besøk fra Per - og etter hvert også Kjersti. Jeg syntes det var koselig - og morsomt - å hjelpe til med vanskelige oppgaver ;-)

Ellers var det en ganske vanlig uke - med en rolig helg.

Utdrag fra dagboken:

MANDAG (15.1): Jobbet 3,5 time. Slitsomt. Filmen "Cat Ballou" var fin!
TIRSDAG (16.1): Fri første time. Mor og far spilte bridge om kvelden.
ONSDAG (17.1): Norsk prøve. Per var her og regnet fysikk. Hos farfar om kvelden.
TORSDAG (18.1): Fikk kjærligheter av læreren. Ble med Kjersti hjem. Håvard på Grease-fest. Så på "Mann mot mann" der. Fin! 
FREDAG (19.1): Trente med skolelaget etter skolen. Sissel, Kjersti og jeg på "Bernard og Bianca". Kjempefin! Mor og far på "Høstsonaten".
LØRDAG (20.1): Sov lenge. Mor og far ute og kjøpte ski til far og fjellanorakk til mor. Kylling om kvelden.
SØNDAG (21.1): Kjersti og jeg gikk på skitur til Gupu. Mor og far på ski i Lommedalen.


Bianca og Bernard


Disney-klassikere


Vi så Disney-filmen "Bernard og Bianca" denne uken. Og dommen min var "Kjempefin!". Denne filmen er nr.23 i rekken av Disney-klassikere, og pr januar 2020 har de utgitt 58 filmer (med Frost 2 som den siste). "Bernard og Bianca" ble utgitt i USA 22.juni 1977, og hadde premiere i Norge 26.desember 1978. De norske stemmene til Bernard og Bianca var ved Magnus Nielsen og Unn Vibeke Hol. Begge to har gitt stemmer i utallige tegnefilmer etter denne filmen!

Stemmen til Bernard: Magnus Nielsen

Stemmen til Bianca: Unn Vibeke Hol

Historien handler om den lille foreldreløse jenta Penny som bor på barnehjem, men hun blir kidnappet av den onde Madame Medusa som bor på en husbåt ute i sumpene. Hun trenger et barn som er akkurat passe stort for å kunne senkes ned i en brønn hvor det ligger en verdifull diamant ved navn «Djevelens øye». Penny har det ikke bra ombord i husbåten og klarer å sende en flaskepost med bønn om hjelp. Flaskeposten blir funnet av en liten internasjonal brigade som er i samme bygning som FN i New York. Her er det en mus fra alle land på jorden, akkurat som alle nasjoner er representert i FN. De to musene Bernard og den vakre miss Bianca drar av sted til sumpene for hjelpe Penny.

Action i tegnefilmen!

Mine favoritt Disney-klassikere!

Her følger mine 5 favoritt Disney-klassikere:

3. Mulan
4. Tarzan

Kanskje på tide å se på disse filmene igjen? Her er bilder fra de 5 filmene:






Disneys gullalder (1937-1942)

De fem første Disney-klassikerne (Snehvit og de syv dvergene (1937), Pinocchio (1940), Fantasia (1940), Dumbo – den flyvende elefanten (1941) og Bambi (1942)) går ofte under betegnelsen «Disneys gullalder»

Disneys andre gullalder (1950-1967)

Med Askepott (1950) lanserte Disney «den andre gullalderen». Disse filmene regnes med her: Alice i eventyrland (1951),  Jungelboken (1967), Peter Pan (1953), Lady og landstrykeren (1955), Tornerose (1959), 101 dalmatinere (1961), Sverdet i steinen (1963) og Jungelboken (1967).

Walt Disneys dødsfall i 1966 markerte et vendepunkt. Han ble bare 65 år - og jeg var litt stolt over at han og jeg nesten hadde samme fødselsdag (han var født 5.desember, jeg er født 6.desember)!

Disneys tredje gullalder (1989-1999)

Den tredje gullalderen (eller Disney-renessansen) innledes med Den lille havfruen (1989). I løpet av denne perioden ble det utgitt filmer som Skjønnheten og udyret (1991), Aladdin (1992), Løvenes konge (1994) og Herkules (1997). Tarzan (1999) markerte slutten på denne gullalderen.


Kilder:




12.01.2020

8.-14.januar 1979 (Himmelen kan vente)

Skolen var i full gang igjen i 1979, og uken ble fylt av volleyball, teater, skøyter og uteliv. Sissel hadde flyttet fra Kirkerud til Ringstabekk, og Kjersti og jeg ble med henne hjem dit. Og jeg ble småsyk i løpet av uka.....

Utdrag fra dagboken:

MANDAG (8.1): Spilte finale i volleyball mot 2NB. Vi tapte. Jobbet 4,5 time. Filmen med Fernandel var morsom!
TIRSDAG (9.1): På volleyballtreninga. Gikk litt før for jeg skulle være med og følge Susanne til Østbanen.
ONSDAG (10.1): Mor kjøpte rosa sommerkjole til meg. På teater om kvelden "Er det ikke mitt liv, kanskje?". Kjempefin! Mor og far hentet.
TORSDAG (11.1): Trett! Vi la oss tidlig alle sammen.
FREDAG (12.1): Gikk på skøyter i gymmen. Kjersti og jeg ble med Sissel hjem (på Ringstabekk). Kjersti, Sissel og jeg på Ridderhallen.
LØRDAG (13.1): Jobbet. Slitsomt. Begynner å få vondt i halsen. Mor og far hos Inger og Stian. Kjersti her. Vi laget pizza. Mmmm!
SØNDAG (14.1): Har vondt i halsen. Leste matte hele dagen. Begynte på hverdagsduk til mor.



Filmplakaten


Himmelen kan vente


Jeg hadde sett filmen "Himmelen kan vente" (Heaven can wait) i London 26.september på turen med mor og far (som jeg har skrevet om her). Jeg likte den utrolig godt, og så den igjen forrige uke med Susanne.

I himmelen....

Warren Beatty i filmen


Warren Beatty spilte hovedrollen, og på dette tidspunktet var han 41 år. Hans søster er også en berømt skuespiller, nemlig Shirley MacLaine (hun er 3 år eldre).

Da Warren var en ung mann datet han Joan Collins, og de var til og med forlovet. Men, han var utro - så da ble det slutt! Han har datet andre kjente kvinner, blant annet Carly Simon. Hun har skrevet et vers i sangen "You're so vain" om ham. Men, i 1992 giftet han seg med Annette Bening (som er 20 år yngre enn ham), og de er fremdeles gift! De har 2 sønner og 2 døtre sammen.

Her er noen bilder av Warren Beatty:

Warren Beatty og Joan Collins

Warren Beatty og Carly Simon

Warren Beatty og Annette Bening i 1992

Warren Beatty og Annette Bening idag





05.01.2020

1.-7.januar 1979 (Nyttårstalen 1979)

Jeg hadde lagt meg kl.06:15 på nyttårsaften, så det var kanskje ikke så rart at jeg sov lenge 1.januar ;-) Denne uken var jeg tre ganger på kino, og filmene fikk følgende kommentar: "Ganske Ok" (Venninner), "Fin!" (Himmelen kan vente) og "Ganske fin" (Den rosa panteren tar hevn) - nesten som terningskast :-) Skolen begynte igjen, så nå venter siste halvår i 2.klasse på Stabekk gymnas.

Utdrag fra dagboken:

MANDAG (1.1): Sov lenge!! Mor hentet meg ved 17-tiden. Lars og Inger Elin dro hjem med nattoget.
TIRSDAG (2.1): Jeg dro til Bente. Vi var på kino om kvelden og så "Venninner". Ganske Ok. Overnattet. Susanne kom (hjem)
ONSDAG (3.1): Bente og jeg dro til byen. Laget pizza til middag. Mor, far og Susanne hos farfar. Ble med dem hjem igjen,
TORSDAG (4.1): Begynte på skolen. Kjedelig! På Sportshuset. Susanne og jeg på kino etterpå, og så "Himmelen kan vente". Fin!
FREDAG (5.1): Spilte volleyball i gymmen. Kjersti og jeg skulle egentlig på kino, men så endte vi på Ridderhallen. Traff Hans Møller.
LØRDAG (6.1): Sov lenge. Mor og far i byen. Mor, far, Susanne, Kjersti og meg på kino og så "Den rosa panteren tar hevn". Ganske fin.
SØNDAG (7.1): Sov lenge. Gjorde lekser. Gjorde ikke noe spesielt ellers. Susanne hos Nanette hele dagen.



Odvar Nordli holder nyttårstalen 1.januar 1979


Nyttårstalen 1979


Da skulle Odvar Nordli igjen holde nyttårstalen, som han gjorde i 1977 og 1978. Jeg syntes talen han holdt 1.januar 1978 var litt kjedelig, så la oss se hva han omtaler og skriver om i 1979 (og om den er mer spennende enn fjorårets tale...)

Gode landsmenn

For oss alle ble 1978 det året da vi sterkere enn tidligere fikk føle virkningene av en verdensøkonomi ute av balanse.

Inntektsnivå og arbeidsløshet
Norske varer er ofte gode varer. Men når det blir mye dyrere enn konkurrentenes, får vi solgt for lite. Arbeidsplassene kommer i fare og vår evne til å betale for vårt forbruk skrumper inn.

Her ligger en av de største utfordringene vi har foran oss. Det finnes en annen løsning på dette problemet enn å kaste titusener ut i arbeidsløshet.

Vi må inntil videre flate ut på det inntektsnivå vi nå har. Vi må sammen klare å bringe produksjonsomkostningene nedover, slik at vi igjen kan selge våre varer og betale for det vi bruker her i landet.

Dette er ikke noe dramatisk offer for å holde massearbeidsløshet utenfor landets grenser. Det vi sikter mot er å bevare en av verdens høyeste levestandarder.

Oppsummering av 1970-årene
I dag begynner vi på det siste av 1970-årene. Hva vil ettertida kalle dette tiåret?

Det var årene hvor den lange internasjonale vekstperioden ble brutt, hvor vi synes å ha kommet inn i en økonomisk mer urolig tid.

Det var også årene hvor miljøproblemene rykket oss nærmere. Ren luft, rent vann og frie arealer har alltid vært oppfattet som overskuddsgoder i Norge. Nå har vi måttet erkjenne at også vi må husholdere med dem.

De første merkbare innslag av utviklingslandene som konkurransekraftige produsenter hører nok også med til 1970-årene. I vårt eget land har vi i store trekk kunnet føre videre vår velstandsutvikling gjennom dette tiåret. Mengden av vår samlede produksjon vil sannsynligvis gå opp med nær 50 prosent. Kjøpekraften av den gjennomsnittlige timefortjeneste i industrien vil i 1979 trolig ligge rundt 40 prosent høyere enn i 1969. Midt i våre bekymringer for arbeidsmarkedet kan det også være på sin plass å feste seg ved at sysselsettingen i 1979 vil være cirka 150 000 flere årsverk enn i 1969.

Hvilke oppgaver vil prege det nye tiåret?
I en urolig verden må vi stå sammen i vilje til vern om vår egen frihet og suverenitet. Vi må samtidig evne å overbevise om at vårt forsvar ikke er rettet mot noen.

Vi må lære å bruke de rike naturressursene vi rår over på en slik måte at de blir til beste for alle i landet. Vi må tilføre vårt arbeidsliv kapital, produksjonsmuligheter og nye impulser til vekst. Selv om vi har nådd langt i vår fordeling av godene, står enda mye ugjort.

Demokratiet må utvikles videre i arbeidsliv og økonomisk liv. Midt i vårt arbeid for å verne om miljø og ressurser må vi ikke overse den viktigste av alle ressurser, nemlig mennesket selv. Et liv uten arbeid har liten mening.

Vi kan med rette være stolte av det velferdssamfunnet som vi i fellesskap har bygd opp i Norge. Vi mener med dette å ha fjernet det meste av den sosiale nød og utrygghet. Men vi verken kan eller bør gå så langt at vi fjerner motivet for den enkeltes egen innsats for seg selv og for sine nærmeste.

Til alle jeg har møtt gjennom radio og fjernsyn i kveld: Et godt nytt år!


Kilder:
Regjeringen.no: Nyttårstale Odvar Nordli 1979
NRK: Nyttårstale Odvar Nordli 1979