28.01.2018

24.-30.januar 1977 (ABBA i Ekeberghallen)

Vi var på skoleteater denne uken - på Oslo Nye Teater. Og når jeg ser på rollelisten, ser jeg at Per Lillo-Stenberg hadde en rolle. Per var far til Lars, som nå var 14 år. Lars Lillo-Stenberg ble senere frontfiguren i deLillos, og har sunget sanger med tekster fra sin far (som Lykkelig fyr).

Det var mye snø og vinteraktiviteter denne uken også. Det står at det var kaldt på lørdag, og på Yr ser jeg at temperaturen var -15 grader den dagen. Da var det nok kaldt i bakken, ja!

Utdrag fra dagboken:

MANDAG (24.1): Sissel forsov seg. På skoleteater "En tjener for to herrer". Kjempegøy! Kjørte med noen andre hjem.
TIRSDAG (25.1): Kjørte med Sissel. Begynte på stilen. Uff! Susanne og jeg i bakken.
ONSDAG (26.1): Norsk dikt-prøve. Snødde kjempemye. Susanne på kino. Mor og far hos farfar. Jeg var hjemme og skrev stil.
TORSDAG (27.1): Matteprøve. Det gikk bra. Mor og jeg i byen. Jeg fikk bukse, slalåmbriller og slalåmstaver. Mor, far, Inger, Stian og jeg gikk i lysløypa 2 ganger.
FREDAG (28.1): Tyskprøve. Fikk igjen matteprøve, S. Jobbet, nå får jeg 15kr i timen! Mor og far hos Tove. Susanne på ABBA-konsert!
LØRDAG (29.1): Marit, Arne og Bjørg kom. De gikk skitur med mor og far. Sissel og jeg i bakken. Kaldt! Marit & co dro hjem om kvelden.
SØNDAG (30.1): Stod opp sent. Ingrid syklet hit! Susanne kjørte henne hjem. Susanne og jeg skulle egentlig til Jorid, men vi kunne ikke, Kontrapunkt på TV.

Fra konserten i Ekeberghallen
ABBA fikk møte kronprinsparet (eller omvendt!)
ABBA!

ABBA i Ekeberghallen

Susanne var på ABBA-konsert i Ekeberghallen, og jeg var nok litt misunnelig! ABBA opptrådte 4 ganger i Norge, 2 av dem på Momarkedet (1973 og 1975), en gang på Chateau Neuf (1975) og siste gang i Ekeberghallen i 1977. ABBA var på topp i 1977,  og det var visst en helt fantastisk konsert!

Jeg har spurt Susanne hva hun husker, og hun sier det var fullt trøkk og super stemning! De stod på stolene av begeistring, og hun syntes det var helt fantastisk å være der!

Øyvind Thorsen anmeldte konserten, og følgende stod i Aftenposten 29.januar:



ET YTRE AV GULL

ABBA vant alles hjerter da de smilende og ærlige demonstrerte sitt fantastiske lydanlegg og avsluttet med replikken: Det er så bra at hvem som helst kan gjøre dette efter oss.

Men, det er en mild overdrivelse, for selv om det kan være mye å sette fingeren på når det gjelder det musikalske og tekstlige innhold av deres verdensberømmelse, så er de fire middelaldrende ungdommene uhyre profesjonelle i fremføring og grep på sitt publikum. I bibelsk kjortel-stil forkynte ABBA, som betyr far i den samme boks sprog, et heidundrende Waterloo for lettskremte hørsel- og synsapparatur. 30 kvadratmeter høyttaleranlegg og en aldri hvilende lysmester, som vekslet mellom helvetes rødt til isblått og giftgrønt, var synsrammen rundt showet. Samt et stort og velspillende orkester og over 6000 tilhørere som forventningsfullt var kommet fra store bilkøer i området Østbanen/Lambertseter. På en hylle i veggen, under skiltet med «heime – burte», var kronprinsparet ønsket velkommen med «Jeg har en tulle med øyne blå». Så braket det løs med SOS og «Jeg er en tiger». For det skal sies at ABBA er ikke fullt så uskyldsblå i sin opptreden som godtfolk liker å mene. Sex er en hovedingrediens i deres show, og de svenske piker i sølvtrikot vendte baken til publikum litt oftere enn hva vanlig genanse skulle tilsi. Men det er jo ikke første gang svensker har vist nordmenn ryggen i en idrettshall. Som for øvrig overrasket med utmerket akustikk. Nå er ikke ABBA kjent for å kjøre i senk publikum med katastrofal lydstyrke, men det dro jo godt på når bassgitaristen slet strenger som hardest og de to parallelt spillende trommeslagerne brukte maksimal armstyrke. Og likevel lot lydene seg separere og bli lyttet nærmere på.

Den medbragte blåsegruppe var av høy kvalitet, og musikkarrangementene var førsteklasses til sitt bruk, selv om vi kom på den forkastelige tanke at de var skrevet mer for å dekke over enn for å understreke kvaliteter ved gruppens slagere. I det hele tatt var den ytre effekt voldsom, maken til bruk av lyd og lys har aldri vært hørt og sett i Norge. Med full guffe på maskinene sang de to jentene som 100 Anita Hegerlander, mens gutta holdt seg mer diskret i bakgrunnen. Helhetsinntrykket var meget sympatisk. Så snille og pene som de fire er, samler de generasjonene i enstemmig glede. Det er første gang i underholdningsmusikkens historie at barn og mor og bestefar forstår hverandres smak. I dette faktum ligger mye av ABBAs suksess, men også en del av deres musikalske forflatning. De anstrenger seg for, og har talent for, å lage umiddelbart fengende slagere som ikke støter noen, og de fremfører dem med den internasjonale artists godt innlærte ferdigheter.

Publikum tok begivenheten med stoisk ro, men det var helt tydelig at showet falt i smak. Det skal imidlertid ikke stikkes under stolen at tempoet dalte mot slutten, slik tradisjonen er i idrettshaller. Den nyskapte mini-musikal om den lille amatør som ble stjerne, og ikke visste hvor slitsomt det var, gjorde ikke noe varig inntrykk. Det gjorde derimot ABBA som scenemennesker, og showet som en glitrende slager-cabaret.

Øyvind Thorsen


Kilder:
Wiki: ABBA
Oversikt over sangene ABBA sang i Ekeberghallen
En tjener for to herrer

21.01.2018

17.-23.januar 1977 (Kontrapunkt)

Alltid spennende å være alene i bakken, og se hvem man fikk ta heisen sammen med! Det var fremdeles en fin vinter med mange vinteraktiviteter. To brødre fikk en trist avslutning! Dette var noe av det som skjedde denne uken ;-)

Utdrag fra dagboken:

MANDAG (17.1): Pappa hadde med en plate til puslespillet. Jeg var alene i bakken. Tok heisen sammen med en dritkjekk gutt!
TIRSDAG (18.1): Mor hentet meg etter skolen. Dro til Sandvika. En gutt som hadde funnet en tier med navnet mitt på ringte. Homo-greie på TV.
ONSDAG (19.1): Mor og meg til Sandvika i dag også. Sissel og jeg i bakken. Stilig! Mor og far hos farfar.
TORSDAG (20.1): Basketball i gymmen. Siste del av "To brødre" på TV, Tom døde - noe så trist!
FREDAG (21.1): Kjørte med Sissel til Skolen. Jobbet. Slitsomt! Susanne kunne ikke gå på diskotek på Dønski. "Ellery Queen" på TV.
LØRDAG (22.1): Sissel, Cita og jeg gikk på ski fra Sollihøgda-hjem. Cita kjempesliten! Farfar kom. Susanne sov over hos Jorid.
SØNDAG (23.1): Dro bort til Ingrid. Vi gikk en lang tur. Sverre forstuet benet. Susanne hentet meg. "Kontrapunkt". Norge vant!


Med Cita og Sissel på skitur

Kontrapunkt

Kontrapunkt var en populær TV-spørrekonkurranse, hvor det handlet om å kjenne igjen klassisk musikk. De deltakende bestod av to lag med tre i hvert lag. Det ene laget begynte med å sitte ute på scenen, mens det andre begynte i et lydtett «bur». Etter en kort avspilling av et stykke fikk deltakerne spørsmål om komponist, stykke og årstall. Og det var imponerende hva de kunne! Denne uken ble det norske laget vinnere gjennom 1976/1977, og på vinnerlaget var Leif Bendix Jørgensen, Ivar Folgerø og Gudmund Holthe.

Sten Broman i Kontrapunkt

Sten Broman

Sten Broman var programleder i Kontrapunkt fra 1964-1980, og han var en fargerik og karismatisk mann! Han var selv komponist, musiker, dirigent, musikkpedagog, foreleser og musikkritiker i tillegg til programleder. Han var også kjent for sine spesialsydde dresser og fargerike slips. Han døde i 1983, og ble 81 år gammel.

Sten Broman i 1977


Kilder:

14.01.2018

10.-16.januar 1977 (Katharina Blums tapte ære)

Det var mye vinter-aktiviteter denne uken, så vinteren må ha vært snørik. Jeg fikk lyst til å dra til Marokko, og grunnen til det var at min mors skolevenninne var gift der, og hadde tre barn - hvor en av døtrene var på min alder. Men, jeg kan jo allerede nå røpe at det ikke ble noe av ;-)

Utdrag fra dagboken:

MANDAG (10.1): Begynte på pute i håndarbeid. Satte inn bilder i fotoalbum. "Annie get your gun" på filmen. Kjempefin!
TIRSDAG (11.1): Jeg var kjempetrett! Vikar i tysk. Jeg satt barnevakt hos Sunde. 15 kr.
ONSDAG (12.1): Kjørte med Sissel til skolen. Jeg har lyst til å dra til Marokko!! La meg ganske tidlig.
TORSDAG (13.1): Jorid spiste middag her. Alle sammen på "Katharina Blums tapte ære". Ganske fin. "To brødre" på TV. Dritfin!
FREDAG (14.1): Danset gammeldans i gymmen. Jobbet. Bente kom om kvelden. "Kojak" på detektimen. Jeg er trett!
LØRDAG (15.1): På ski med Bente til Toresplassen. Jeg, Birgitte, Kirsten og Per i bakken. Bente og Susanne så på. Susanne hos Kathrine om kvelden.
SØNDAG (16.1): Bente og jeg begynte på snøhule. Far og Bente gikk litt på ski. Berit hos Susanne. Kjørte Bente hjem om kvelden.


Filmplakat

Katharina Blums tapte ære

Denne filmen fra 1975 var en filmatisering av den tyske nobelprisvinneren Heinrich Bölls roman av samme navn.

Katharina Blum tilbringer natten med en mann hun knapt kjenner. Neste morgen er mannen forsvunnet, og Katharina er omgitt av noen ikke så hyggelige etterforskere. Det viser seg at den fremmede mannen var en politisk aktivist som lenge har vært under gransking. Før saken begynte var Katharina respektert av både arbeidsgivere og venner, men etter å ha blitt portrettert av en hensynsløs reporter blir hennes rykte ødelagt. Reporteren intervjuer alle hennes nærmeste, men heller enn å gi henne den respekt hun fortjener, blir hun i media omtalt som en upålitelig kvinne med kommunistiske tilbøyeligheter. Til slutt blir presset på Katharina så stort at hun skyter en reporter - og hun har blitt det media har ønsket at hun skulle være.

Filmen ender med en parodi på det vanlige «enhver likhet med virkelige personer er tilfeldig og ikke tilsiktet», idet det heter «visse likheter med Bild-Zeitungs praksis er verken tilsiktet eller tilfeldig, men rett og slett uunngåelig».

Her er noen bilder fra filmen:





Kilder:
Wiki: Katharina Blums tapte ære
Rotten tomatoes: Katharina Blums tapte ære
Ba: Katharina Blums tapte ære

07.01.2018

3.-9.januar 1977 (Monolittrennet)

Da startet skolen igjen, og med det siste halvår av 9.klasse for min del. Så da skulle jeg spekulere på hvilket gymnas jeg skulle begynne på til høsten. Lars og Inger Elin dro tilbake til Trondheim, og hverdagen kom sakte men sikkert tilbake.

Utdrag fra dagboken:

MANDAG (3.1): Kjørte med Lars, Inger Elin og Susanne til byen. Jeg møtte Ingrid der. Ble med meg hjem etterpå. Hos Jorid om kvelden. Hun skulle ha nattevakt.
TIRSDAG (4.1): Stod opp ca 14:30! Susanne på skolen. Lars og Inger Elin i byen. Jorid spiste middag her. "Hedda Gabler" på TV om kvelden.
ONSDAG (5.1): På skolen igjen. Kjørte med Sissel. Lars og Inger Elin dro hjem. Jeg puslet litt. "Dukketeater" på komi-kveld.
TORSDAG (6.1): Hadde bare en gym-time. Mamma er syk. "To brødre" på TV. Kjempefin! Nanette var her om kvelden.
FREDAG (7.1): Fikk klassesett av "Fluenes herre". Jobbet, fikk lønn - 50 kr for lite. Susanne hos Jorid. Mc Cloud på detektimen.
LØRDAG (8.1): Jobbet. Fikk 50 kr. Pappa og jeg laget bilder. Susanne og Birgitte på "Olsen-banden".
SØNDAG (9.1): Susanne, Ingrid og meg på Monolittrennet. Mieto 1, Brå 2, Koivisto 3. Jeg ble med Ingrid hjem. Susanne hentet meg.


Aftenposten 10.januar 1977 (fra Monolittrennet)

Monolittrennet

Monolittrennet ble arrangert for første gang i 1954, og det var Ivar Odd Formo som tok initiativet (far til skiløperen Ivar Formo). Skiløperne gikk rundt i Frognerparken - 3 runder à 5 km. Det var veldig publikumsvennlig, og løpet trakk etter hvert mange internasjonalt gode løpere. Fra 1963-1973 var det bare norske vinnere i herreklassen (damene ble med fra 1975), men i 1974 vant Juha Mieto. Oddvar Brå vant i 1975 og 1976, mens Juha Mieto vant igjen i 1977 - da vi var og så på. Jeg har skrevet om Mieto tidligere i dette innlegget.

Monolittrennet ble arrangert for siste gang i 1988, da overtok verdenscupen, og det ble vanskelig å få med de store internasjonale løperne på andre renn enn verdenscup-renn.

Jeg vet ikke hvilket år dette er fra, men det var jo ganske
kult at de gikk blant skulpturene i Frognerparken!


Kilder:
Skihistorie
Wiki: Monolittrennet