Denne uken sydde jeg på skjørtet som jeg kjøpte stoff til i forrige uke. Jeg traff visst ikke helt med størrelsen, så da var det godt at mor kunne trå til og hjelpe meg! Konserten på onsdag var med mor og far, og det var nok en klassisk konsert, noe jeg som regel syntes var kjedelig. Ellers var jeg på vårball - jeg husker ikke noe fra ballet, men utfra min kommentar den dagen var det vellykket.
Fra dagboken:
MANDAG (14.4): Hos fru Gunn
(læreren vår) sammen med Edle og øvde på sketsjen. Barnevakt hos Heggen 12 kr.
TIRSDAG (15.4): Sydde i glidelåsen på skjørtet.
ONSDAG (16.4): Skjørtet er for lite. Mor tar det opp og syr det større. Ikke på dans. På konsert. Kjedelig. Brev fra Sverre.
TORSDAG (17.4): På spillinga. Kjøpte sjokolade til mor siden hun syr skjørtet om igjen for meg. På skolen og lagde kostymer til sketsj.
FREDAG (18.4): På vårball. KJEMPE-KJEMPEGØY.
LØRDAG (19.4): Edle kom til meg kl.16. Hun skal sove over. Bakte kake til Lars
(tror jeg skulle sende den i posten til Trondheim).
SØNDAG (20.4): Edle dro hjem ca 1330. Farmor og farfar var her. På basar på Bryn skole. Ganske kjedelig.
 |
| Bjerketun ved Tanum |
Tanum
Denne uken tenkte jeg å bruke besøket fra farmor og farfar som en introduksjon til farmors slekt på farssiden. Forrige uke skrev jeg om hennes slekt på morssiden, og om forbindelsen til Brønnøya. Denne gangen fant jeg en overraskende forbindelse til Tanum. Tanum er området fra toppen av Kirkerudbakken og innover, og her ligger bl.a Tanum kirke (hvor jeg ble konfirmert), Ringi gård (hvor vi gikk mange turer "rundt Ringi"), Staversletta (hvor "Barnas dag" ble arrangert) og skiløypa til Vestmarksetra. Her ligger også Bjerketun, som var en spesialskole på 70-tallet. I dag er Bjerketun en del av Bærum distriktspsykiatriske senter og er underlagt helseforetaket Vestre Viken.
Farmors far het Leif Mathias Larssen (1864-1940), og hans foreldre var Andreas Larssen (1841-1927) og Kristine Reistad (1842-1907).
Andreas Larssen jobbet som lærer fra han var 16 år, og som 19-åring startet han sin utdannelse ved
Asker seminar. Så skulle man jo tro at Asker seminar lå i Asker, men i den geistlige inndelingen tilhørte Bærum den gangen Asker prestegjeld. Og ukens overraskelse var at Asker seminar lå ved Tanum, i bygningene hvor Bjerketun er i dag!
 |
Andreas Larssen og Kristine Reistad med fire sønner:
Bak: Bjarne (1880-1946) og Harald (1868-1933)
Foran: Andreas, Tryggve (1870-1928), Leif Mathias, min oldefar (1864-1940) og Kristine |
Andreas Larssen (1841-1927) - min tippoldefar
Andreas Larssen etterlot seg et manuskript som forteller om hans liv, og spesielt hans liv som lærer. Han skriver om barndommen, da han ble ansatt som "rennegutt" som 12-åring ved Mjøndalens sagbruk. Jobben bestod i å "passe bordrenden saa at planker og bord paa sin ferd fra sagen til elven ikke satte sig fast". Han husker også (eller har blitt fortalt) at Marcus Thrane i ca 1850 fikk låne farmor Marie's store stue i Mjøndalen til å forkynne den nye lære (for og blant arbeiderne). Den samme farmor (Marie Thomasdatter) og farfar (Christopher Nielsen Wiigen) hadde et vertshus i Suterud hvor hestekjørere på vei mellom Drammen og Kongsberg kunne ta en pause, stelle hestene sine og få mat og drikke.
Asker seminar
Andreas ble konfirmert i 1856, og året etter ble han konstituert som omgangsskole-lærer i Mjøndalen. Etter tre år søkte han seg til Asker seminar for å få en utdannelse som lærer. Det var 96 søkere til 60 plasser, og til sin store glede kom han inn. Alle seminaristene skulle bo på seminaret, men nå var det så mange elever at halvparten måtte bo utenfor. Andreas var glad for at han slapp å bo på seminaret, for "der var tvangen større". Han bodde på Aastad, og mente at han levde mye bedre der. Han fikk en 2-årig utdannelse, og sa om skolen: "Så vidt jeg kan forstå hersket det en god ånd og tone på seminaret i min tid. Den tidligere strenghet og de mange forskrifter hørte vi ikke noe til".
 |
| De gamle bygningene er i dag fredet |
Han var ferdig med utdannelsen som 21-åring, og startet deretter i en nyopprettet stilling på Vestfossen bruksskole. Bruksskole var betegnelsen på private skoler som ble drevet av større industribedrifter og var beregnet på barna til de ansatte. Han beskriver skolestuen hvor det var så lavt under taket at han kunne stå oppreist bare mellom takbjelkene som lå under taket, "så fikk jeg lære meg til å ta tingene med ro og bøye meg når det behøvdes". På Vestfossen skole innførte han skoleturer, og det ble møtt med skepsis blant foreldene: "det var mange av foreldrene som syntes dette gikk for vidt. Men, barna gledet seg lang tid i forveien. Og foreldrene kan nå som regel ikke stå mot barnas interesse og glede."
Porsgrunn og Skien - og audiens hos kong Oscar II
Han ble på Vestfossen i 7 år, og ble deretter oppfordret til å søke på jobben som klokker i Gjerpen. Denne stillingen skulle forenes med inspektør-stilling ved Porsgrunn folkeskole. Han var den yngste av 30 søkere (28 år), og fikk til sin store forundring jobben. Han ble i Porsgrunn fra 1870-1880. I 1879 reiste han på studietur til Kristiania og Stockholm, og i Stockholm fikk han audiens hos kong Oscar II (den siste unionskongen). Audiensen varte i 20 minutter, og praten falt lett og naturlig ("Så lenge har ingen svenske i en alminnelig audiens vært hos kongen, sa inspektøren").
Etter 10 år i Porsgrunn gikk ferden videre til Skien hvor han arbeidet som klokker og inspektør ved Skien folkeskole i 7 år. Han var nok overrasket over hvor dårlig det stod til med skolen i Skien: "Jeg kan med min beste vilje ikke si at skolen sto høyt i Skien. Det var ingen generell undervisningsplan, det var derfor ingen enhet og sammenheng i undervisningen". Han startet med flere gjennomgripende forandringer, f.eks. "Det ble innført pensumbøker. Disse ble kontrollert av meg. Det ble holdt regelmessige møter, og regler ble laget for orden og disiplin, Hverken lærer eller barn måtte komme for sent. Kom en lærer for sent, måtte hans klasse stå utenfor inntil dørene ble åpnet".
Trondheim og i Drammen
Fra 1.april 1887 ble han ansatt som skoleinspektør i Trondheim, og det var uvanlig at en seminarist skulle inneha en slik stilling i en by som Trondheim. Han var 46 år, og dette var en betydelig forfremmelse. Han likte seg godt i Trondheim, og hadde tenkt å bli der. Men, i 1889 ble det opprettet en skoleinspektør-stilling i Drammen, og han ble fristet av tanken på å bo nær sine forbindelser, sin slekt, og der hans barn så ut til å slå seg ned. Så fra 1.november 1889 begynte han i Drammen hvor han ble til 1.april 1913 da han søkte om og fikk avskjed 72 år gammel.
Andreas Larssen mistet sin kone (Kristine Reistad) da han var 66 år. Hun døde av kronisk myokarditt (hjertemuskelbetennelse) i 1907. Han giftet seg på nytt i 1914 med Ida Johnsdatter Engeland som var 15 år yngre enn ham. De var gift i 13 år til han døde i 1927 (86 år gammel).
 |
| August 1926 |
På bildet over er den lille gutten min far (nesten 1 år). Mannen som holder ham i armen er hans morfar (Leif Mathias Larsen, 62 år) og damen helt til venstre er hans mormor (Helga Marie Larssen, 61 år). Mellom dem står hans oldefar Andreas Larssen (85 år) med sin andre kone Ida Engeland (70 år).
Kilder:
Et liv i skolens tjeneste. Andreas Larssen
Slektsbok om Andreas Larssen v/Arne Victor Larssen
Bruksskole
