7.-13.april 1975 (Brønnøya)

Mor og far var ivrige bridge-spillere, og de spilte annenhver uke sammen med Inger og Stian som bodde en vei nedenfor oss (i Nordhellinga). Det var koselig når de hadde bridge hjemme hos oss, for da fikk jeg en liten skål med potetgull og peanøtter inn på rommet mitt. Denne uken var de ute av huset, og jeg måtte sørge for kosen selv. Da lagde jeg gjerne sjokoladeboller - og spiste som regel litt for mange!

Fra dagboken:

MANDAG (7.4): Sissel kom på skolen. Jeg skulle ikke sitte barnevakt hos Heggen. Hos Wivi om kvelden sammen med Heidi og Sissel.
TIRSDAG (8.4): Mor og far til bridge. Jeg alene hjemme, lagde sjokoladeboller. Jeg spiste 4 og ble mett!
ONSDAG (9.4): På dansinga. Skolekjøkken: seibiff og brødpudding m/rød saus.
TORSDAG (10.4): På skolen om kvelden for å lage kostymer. Brev fra Sverre.
FREDAG (11.4): Mamma og pappa hos tante Nanna (se mer om tante Nanna under). Jeg sendte brev til Hanne.
LØRDAG (12.4): Susanne, mor og jeg i byen. Jeg fikk stoff til langt skjørt. Jeg begynte å klippe det. Tove kom om kvelden.

SØNDAG (13.4): Begynte å tråkle skjørtet. Kl.1130 dro vi til Strømmen (til venner av mor og far). Dro hjem ved 22-tiden.



Kalkovnen på Brønnøya (2005)

Brønnøya

Tante Nanna var min farmor's lillesøster og hun døde i 1987 (92 år gammel). Farmor døde i 1976 (83 år gammel). Farmor og tante Nanna var i en søskenflokk på syv:

• Dagny Kristine (1890-1916, døde av tuberkulose 26 år gammel)
• Asbjørn (1891-1913, døde av tuberkulose 21 år gammel)
• Gunvor (1893-1976, min farmor som ble 83 år gammel)
• Nanna (1895-1987, hun ble 92 år gammel)
• Ingrid Louise (1896-1936, døde av tuberkulose 40 år gammel) 
• Eyvind Harald (1898-1995, han ble 97 år gammel og var min fadder)
• Helge (1900-1984, han ble 84 år gammel)

Bilde fra 1918: Bak fra venstre: Helge, Ingrid Louise, Eyvind og Nanna
Gunvor (min farmor) mellom foreldrene sine (Helga Marie og Leif Mathias)

Brønnøya ble kjøpt i 1822
Foreldrene til denne søskenflokken (altså mine oldeforeldre) var Leif Mathias Larssen (1864-1940) og Helga Maria Haagensen (1865-1942) - og det er her Brønnøya kommer inn i bildet. Helga Marie's foreldre var Anders Haagensen Brynøen (1826-1888) og Maren Dorthea Pedersdatter (1827-1915). Anders sin far igjen het Haagen Andersen Brynøen, og han kjøpte Brønnøya m/tilhørende øyer* på auksjon i 1822 for 6 000 speciedaler (tilsvarer nesten 1,5 millioner kroner i dag). Anders overtok eiendommen etter sin far i 1860 for 12 000 speciedaler, og i 1874 oppførte han en stor ovn i Sandbukta på Brønnøya som var i virksomhet til han døde i 1888.

Kalkovnen var ikke underfyrt som de tidligere bondekalkovnene, men var en av de første industriovner med kontinuerlig drift. I dag er Haagensen-ovnen fredet som den eneste gjenværende av fem ovner i Asker og Bærum fra denne epoken. Kalkovnen kollapset i 2012, men ble gjenoppbygget høsten 2014. Kalkovnen på Brønnøya er for øvrig modell for Bærums kommunevåpen.

Brønnøya ble solgt i 1890
Anders Haagensen døde i 1888, og det var året før hans eldste datter Helga Marie giftet seg med Leif Mathias (bryllupet stod 14.3.1889 på Brønnøya). De ønsket ikke å overta driften på Brønnøya, for Leif Mathias drev handel med jernbjelker i Christiania og ville bli i byen. Helga Marie hadde to yngre søstre, og de hadde heller ingen interesse av å overta. Derfor endte det med at enken etter Anders (Maren Dorthea) solgte eiendommen i 1890 for kr.82.000,- (tilsvarer nesten 6 millioner kroner i dag). Det var jo en god sum med penger, og disse plasserte hun i Kjøbmannsbanken - som dessverre gikk konkurs under depresjonen. Dermed forsvant både øyene og pengene ut av familien. Men, jeg har vært på tur på Brønnøya med min søster, kusiner Liv og Bente og tremenning Elin - og vi føler at det er "litt vårt" enda :)

ca 1885: Anders Haagensen og Maren Dorthea Pederdatter med sine tre døtre
(Helga Marie står til høyre,med hennes to yngre søstre Petra Mathilde og Dorthea)

*Øyene som tilhørte eiendommen var Brønnøya, Hareholmen, Langåra, Høyerholmen, Spannslokket, Torbjørnsøy, Mellomholmen, Furuholmen, Djupdalen, Rauskjær, Skauer'n og Terneholmen.

Kilder:
Notater jeg fikk fra Eyvind Larssen (farmors bror) i 1979
Slektsbok om Andreas Larssen v/Arne Victor Larssen (sønnen til Eyvind Larssen)
Asker-boken av 1917 (Gröndahl & Söns Forlag)
Brent kalk av Kjell H. Kittelsen
Asker og Bærums historie: Asker 1840-1980 av Lars Thue (Universitetsforlaget)