Jeg var (og er) Jan Eggum-fan, og gikk i platebutikken og kjøpte de nye platene hans så fort de kom ut. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om Jan Eggum (les det her). Denne gangen var det albumet "En natt forbi" han ga ut, og tittel-melodien er vel den sangen som er mest kjent av alle hans sanger...?
Utdrag fra dagboken:
Utdrag fra dagboken:
MANDAG (23.4): Jobbet 4,5 timer. Mye å gjøre! Filmen "Melody" var kjempefin!
TIRSDAG (24.4): Så på bukser i Sandvika. Bare dritt! Mor og far spilte bridge.
ONSDAG (25.4): Ludo-turnering på skolen. Kjersti og jeg i byen. Jeg kjøpte plate (Jan Eggum), bukse og bluse. Hos farfar om kvelden.
TORSDAG (26.4): Fysikkprøve. I klubb hos Kjersti om kvelden. Møtte Edle. Spiste pizza der.
FREDAG (27.4): Basketfinale på skolen. Vi tapte 20-10. Skulle egentlig på kino med Helge, men det ble bare rot så jeg dro på "Hold pusten - vi flykter" m/Kjersti og Arne.
LØRDAG (28.4): Jobbet. Kjersti ringte fra bestemoren. Ingvild var her om kvelden. Koselig.
SØNDAG (29.4): Jeg dro til Sjømannshjemmet og besøkte Kjersti. Farfar her til middag. Gunvald, Ragnhild og Jorid her om kvelden. Koselig.
 |
| Erling Borgen løfter opp en baby fra en av flyktning-båtene |
Båtflyktningene fra Vietnam
I Hvem Hva Hvor 1980 er saken om båtflyktningene viet 3 sider. "Vår tids Holocaust er en betegnelse som stadig blir brukt om båtflyktningenes skjebne." Det står videre at "Båtfolket" fra Vietnam er blitt vår tids største flyktningtragedie. I løpet av de fem første månedene i 1979 reddet omkring 100 000 båtflyktninger seg i land i nabolandene - og man fryktet at omtrent like mange omkom.
 |
| Bilde fra en av båtene i 1979 (Hvem Hva Hvor 1980) |
"Internasjonale handelsskip har som regel seilt forbi og overlatt flyktningene til sin egen skjebne. Et unntak har vært norske skip, som inntil midten av juni 1979 hadde tatt opp 1450 vietnamesiske båtflyktninger. De fleste av disse er kommet til Norge."
Så kan man kanskje sammenligne denne strømmen av flyktninger med de som flykter fra Syria idag. I denne artikkelen fra NTNU og SINTEF skrev de i 2015: "I 1979 ville alle hjelpe de vietnamesiske flyktningene. Nå er alt endret. Professor Berit Berg mener norske politikere er feige som ikke sier ja til flere syriske flyktninger. Da det var vietnameserne som trengte hjelp etter å ha flyktet ut på havet, stod nordmenn i kø for å hjelpe med en pose brukte klær, en nedlagt skole å bo i eller en gammel barnevogn. Nå er situasjonen annerledes."
Eigil Nansen og Annette Thommessen dannet aksjonskomiteen "En båt for Vietnam" som engasjerte seg for båtflyktningene fra Vietnam. I 1979 ble bildet av reporter Erling Borgen kåret til årets bilde, der han løfter et spedbarn opp i skipet "Lysekil" i Sør-Kinahavet.
Både Eigil Nansen og Annette Thommessen engasjerte seg sterkt for flyktninger også i årene etter denne krisen. Og noe jeg ikke visste var at Eigil Nansen tente OL-ilden på Bislett i 1952. Han var sønnesønn av Fridtjof Nansen, og var da formann i Nansenkomiteen. Både Eigil og Annette var med på å etablere NOAS i 1984, og Annette ledet organisasjonen som generalsekretær til hun døde i 1994.
Annette Thommessen døde altså i 1994, og ble bare 62 år, men hun har satt sterke spor. I Oslo fikk hun i 2007 en plass oppkalt etter seg, og det ble opprettet en minnepris i hennes navn etter hennes død: Annette Thommessens minnepris.
Eigil Nansen og Annette Thommessen dannet aksjonskomiteen "En båt for Vietnam" som engasjerte seg for båtflyktningene fra Vietnam. I 1979 ble bildet av reporter Erling Borgen kåret til årets bilde, der han løfter et spedbarn opp i skipet "Lysekil" i Sør-Kinahavet.
Både Eigil Nansen og Annette Thommessen engasjerte seg sterkt for flyktninger også i årene etter denne krisen. Og noe jeg ikke visste var at Eigil Nansen tente OL-ilden på Bislett i 1952. Han var sønnesønn av Fridtjof Nansen, og var da formann i Nansenkomiteen. Både Eigil og Annette var med på å etablere NOAS i 1984, og Annette ledet organisasjonen som generalsekretær til hun døde i 1994.
 |
| Annette Thommessen |
 |
| Annette Tommessens plass i Oslo |
